Full resolution (TIFF)
- On this page / på denna sida
- 1. (O Vaddebø), (etter Haddvår Knússon Åkri. †)
- 2. (O Oveinang), (etter (Dreng Torkjellsson Lun´dæ).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
gjårt, [[** å-makron]] å líkjen kann ingjen gjere“. Smé’en [[** tone]] å kunga tænkte detti
va kji ko skrøytu av ó å sette seg upp mót ó Verland. Då sa
kungjen dei sill’ smíe tverr sinn ní’ve [[** tone]] bå’i, [[** tone]] å han sill’ [[** lav apostrof]] skjilje dei at,
kvæ kunna settje kvåssare bit fyri. Verland høre ní’ven [[** tone]] í sitt
egji bló.
So prøva kungjen ní’vann [[** tone]] — han ha so fæl a kjøssteik ’an [[** omvendt apostrof]]
skar på. Han la ti mæ ní’væ [[** tone]] å smé’æ [[** tone]] fys’te. [[** tone]] „Dænn va kvås’se“! [[** tone]] sa
’an. [[** omvendt apostrof]] Mæn då ’an [[** omvendt apostrof]] skar ti mæ ní’væ [[** tone]] ’ass [[** tone]] Verland, då gådd’ [[** makron]] ’an [[** omvendt apostrof]] alli at,
so fór ’an [[** omvendt apostrof]] i ein saur’e[[** tone]][1] tvert igjæ’num [[** tone]] stei’kjí [[** tone]] å bó’ri [[** tone]] å ní læ’ri [[** tone]] ’ass [[** omvendt apostrof]]
alt at bei’næ. [[** tone]]
*
Mæn vi di no vite koss de reiste seg, då eg fekk denne soga?
So lýt’ eg fortel’je [[** tone]] dikkå de.
Mi våre tvei brø’a; [[** tone]] Jón Mann’spand [[** tone]] å moibró’i [[** dette er en mindre apostrof]] såt’ i néste
húsó, [[** aksent over u er langt kortere enn over o, er vel dog ikke en overprikk?]] å dei ha tvei smådrængji, so mi våre fjóre kampinga. So ha
mi gama kver einaste dag. Mæn eg va den yngsti, å fys’te [[** tone]] mi so
tumla å stroka, lei eg hel’ste [[** tone]] úluten. So va de ei’gång [[** tone]] mi tóke
blindetjúg; góffa låg hítí kvílunn, å eg grét. „Kåm so, bóa [2], ska
eg seie di a soge“, sa ’an.[[** omvendt apostrof]] So lypt’ ’an [[** omvendt apostrof]] mi pí kvíla. Då sa ’an [[** p,vendt apostrof]]
soga um Víderik Verlandsson. Han sa mange aire au, av dí ’an [[** omvendt apostrof]]
laut fårtel’je [[** tone]] all fórt; hellis spradda eg å ville fram’t’ [[** tone]] ó kvílunn.
(Haddvår Knússon Åkri. †).
2.
(O Oveinang).
Der va ’n líten drænge sum hét Víderik Verlandsson. So var’te [[** tone]]
de sagt ó, at ’an [[** omvendt apostrof]] sill’ finne so å’vers [[** tone]] a svær; de va nept i a
jinnskrukke, å de låg der sum dei trí vå’ann mø̄ttest; mæn ’an [[** omvendt apostrof]] mått’
inkji take de fyr’rell [[** tone]] ’an [[** omvendt apostrof]] va man’ne [[** tone]] ti lypte skrukkunn pive hovú’i å
skjót’ ’enni [[** omvendt apostrof]] mót an stei’ne [[** tone]] so ’u [[** omvendt apostrof]] rauk sun’de; [[** tone]] hellis sló svæ’ri [[** tone]] ’an [[** omvendt apostrof]] i
hel, itt de sprang út.
Han reiv upp smiddjeāvlen, av dí der møtast ell’ å vind’ [[** tone]] å
vatn. So fann ’an [[** omvendt apostrof]] skrukka å bar seg mæ ’ni [[** omvendt apostrof]] sum de va ó fyrelagt.
Svæ’ri [[** tone]] sprang út sum a stinnfjøyr[3].
Då rei ’an [[** omvendt apostrof]] av å ville leit’ ette fai sí. Der va ’n [[** NB]] spåmanne
sum ha forsegna ó um koss ’an [[** omvendt apostrof]] sill’ kjænn’ ’an: [[** omvendt apostrof]] fyst ’an [[** omvendt apostrof]] fann an
[1] Smlgn. Ross ordbog 632: „i ai Sau, uden Stands“, Valle.
[2] lillebror.
[3] slagfjær i et geværlås.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Sun Dec 10 21:13:06 2023
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/norvegia08/2/0095.html
