Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - 3. (O Austa), (etter Targjei Langjei. †). - 4. (O Bygglands sókn), (etter Tårbjønn Olavssun Skåmedal. †)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
nokå hovú å gú’tæ [[** tone ; acute er svært liten]] so finn’ ’an [[** omvendt apostrof]] de“, sa ’an. [[** omvendt apostrof]] So fauk ’an [[** omvendt apostrof]] av — han
va av i nét’tå; [[** tone]] mæn ’an [[** omvendt apostrof]] ha gjórt si stålvængji so ’an [[** omvendt apostrof]] fauk.
Hú fekk æn sun’ å kadda ’an [[** omvendt apostrof]] Víderik. Svæ’ri [[** tone]] va ’an [[** omvendt apostrof]] ø’re [[** tone]] ti
have; han leita unde smiddjeāvlæ, av dí der møtast ell’ å vind’ å
vatn. Svæ’ri [[** tone]] sprang pó øskjunn sum a stinnfjøyr.
Ei’gång [[** tone]] ’an [[** omvendt apostrof]] va úti rei, hø̄vd’ ’an [[** omvendt apostrof]] ti finne fai sin. Hes’ten [[** tone]] ’ass [[** omvendt apostrof]]
Víderik va úskódde; då kasta Verland [skó’ne [[** tone ; men er den innledende kladasen en reell defekt klamme, eller er den et defekt spatium?]] ett’å, so da vurte
hangande punde fø’tå. [[** tone]]
(Targjei Langjei. †).
4.
(O Bygglands sókn).
Der va ei’gång [[** tone]] so å’vers [[** tone]] gó’ ’n [[** omvendt apostrof]] smé’e [[** tone]] sum hét Verland. Han
lǣrde smíe sjå ’n dver’ge, [[** tone]] å dver’gen lǣrd’ ’an [[** omvendt apostrof]] adde sí kånsti, ko
barre fyst’ ’an [[** omvendt apostrof]] gjóre eikort te settje bit fyri — då mått’ ’an [[** omvendt apostrof]] alli glåpe.
Mæn ei’gång [[** tone]] sill’ ’an [[** omvendt apostrof]] settje bit får a svær; då snitta ’an [[** omvendt apostrof]] seg attum
smijja, Verland, å glåpte [[** å-makron]] [inn [[vel defekt [ uten ] **]] a glíse[1]. Dver’gjen [[** tone]] sveipte svæ’ri [[** tone]]
kringum hal’sen [[** tone]] so ’an [[** omvendt apostrof]] blø̄dde nåkå. „Skjer inkji hal’sen [[** tone]] av deg“,
sa Verland. Mæ same datt hovúi av. Verland sprang ti mæ a
bytte å lét bló’i [[** tone]] rænne í. De ha ’an [[** omvendt apostrof]] ti hø̄rslevatn sía.
Då blei ’an [[** omvendt apostrof]] smé’e [[** tone]] sjå kungjen. Ei’gång [[** tone]] smía ’an [[** omvendt apostrof]] ’n
stumpeníve[2] ti ’an. [[** omvendt apostrof]] So vill’ kungjen prøve ní’ven. [[** tone]] „Akte deg, nådige herre;
ní’ven [[** tone]] æ kvås’se“, [[** tone]] sa Verland; mæn kungjen ænsa de alli, å ní’ven [[** tone]]
fór igjæ’num [[** tone]] stum’pen [[** tone]] å bó’ri [[** tone]] å alt ní læ’ri [[** tone]] ’ass. [[** omvendt apostrof]] Mæn Verland gjekk
frí, av di ’an [[** omvendt apostrof]] ha vara kungjen mæ; hellis ha ’an [[** omvendt apostrof]] vore lívlause.
Men so kåm Verland i kast mæ kungs’dótteræ. [[** tone]] Då blei kungjen
so vón’de, [[** tone]] at ’an [[** omvendt apostrof]] skar ’an [[** omvendt apostrof]] av i knéléann, so ’an [[** omvendt apostrof]] fekk inkje gjengji, å
dótte sí stængd’ ’an [[** omvendt apostrof]] inni pí a høienlåft. Mæn Verland gjóre seg
stålvængji å fauk av pí låp’ti [[** tone]] ti æ. Sei’ste [[** tone]] blei ’u tykk’e. [[** tone]] „No tor’
eg inkji anna ell rýme“, sa ’an; [[** omvendt apostrof]] „æ de so ti, at du før gútebån, hev
eg smía svær te ’an [[** omvendt apostrof]] å skjåll å brynje å hjelm; skjål’len [[** tone]] æ merkt’e [[** tone]]
mæ håmåri å tång. Dei lig’ge [[** tone]] der sum dei trí åvvå’ann møtist; å
æ der nåkå hovú på gú’ten, [[** tone]] so finn’ ’an [[** omvendt apostrof]] da. Men ’an [[** omvendt apostrof]] må inkji take
da út sjá’ve, [[** tone]] av dí då drep’ ’an [[** omvendt apostrof]] seg. Han må få hes’te [[** tone]] so snøggt ’an [[** omvendt apostrof]]
vi av leite meg upp. Finn’ ’an [[** omvendt apostrof]] då ein sum kann skó hes’ten [[** tone]] i
spran’gji, [[** tone]] då æ de fair ’ass“. [[** omvendt apostrof]]
Hu fekk æn sun’ å kadda ’an [[** omvendt apostrof]] Víderik. Svæ’ri [[** tone]] vill’ ’an [[** omvendt apostrof]] fårgjin’ni [[** tone]]
have. Då kåm ’an [[** omvendt apostrof]] på å grav’ upp smijjeāvlen, av dí der møtist ell’
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
