Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - 6. (O Årdals sókn), (etter Jón O. Nesi).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
meistarsméen fys’te. [[** tone]] So prøva ’an [[** omvendt apostrof]] ní’ven [[** tone]] å Verland. „Nådige herre,
du må passe deg; ní’ven [[** tone]] æ kvås’se“, [[** tone]] sa ’an. [[** omvendt apostrof]] Mæn kungjen meinte
so ti, at ’an [[** omvendt apostrof]] ha sétt kvåsse níva fyr’re, [[** tone]] å kjøyrde ti, so ’an [[** omvendt apostrof]] fór
igjæ’num [[** tone]] stum’pen [[** tone]] å talær’kjen [[** tone]] å bó’ri [[** tone]] å ní læ’ri [[** tone]] ’ass [[** omvendt apostrof]] alt at bei’ni. [[** tone]] Mæn
Verland skadd’ inkji av de, av di ’an [[** omvendt apostrof]] ha vara ’an [[** omvendt apostrof]] mæ; hellis ha ’an [[** omvendt apostrof]]
misst lí’vi. [[** tone]] Då blei Verland meistarsmée.
Verland blei kjæn’de [[** tone]] mæ adde, av dí de va so vískleg æn ka’re, [[** tone]]
å dótter å kungjen huglā ’an, [[** omvendt apostrof]] so de va kji mæ måti. Då sette
kungjen æ i a hø̄gt tårn, [[** å-makron]] å Verland skar ’an [[** omvendt apostrof]] av i knéléann. Mæn hann
gjóre seg stålvængji å fauk av pí tår’ni [[** å-makron, tone]] å flaksa útfyr gla’si, [[** tone]] å hú
slept’ ’an [[** omvendt apostrof]] inn. Sia va ’an [[** omvendt apostrof]] so tdt sjå æ, å sei’ste [[** tone]] bleiv ’u [[** omvendt apostrof]] tykke“. [[** sic, innled. anf.tegn mgl. **]]
„No lýt’ [[** tone]] eg rýme“, sa ’an; [[** omvendt apostrof]] „føer du gútebån ska du kadd’ ’an [[** omvendt apostrof]]
Víderik. Du må inkji leit’ ’an [[** omvendt apostrof]] mæ tungt arbei; han ska hel’ste [[** tone]] øve
seg i manndómsværk. Mær’ræ [[** tone]] mí stæn’de [[** tone]] mæ fyl; æ de foli ’u [[** omvendt apostrof]] fyljar,
må dei alli brúk’ ’an [[** omvendt apostrof]] ti slitarbei, å alli må dei skó ’an [[** omvendt apostrof]] fyr’rell [[** tone]] der
kjæ’me [[** tone]] ein sum fester skó’ne [[** tone]] pundi fåråt’ta [[** tone]] håmåri å tång. Eg hev
smía svær ti gú’ten; [[** tone]] de lig’ge [[** tone]] der sum dei trí vå’ann møtist; mæn der
må kji ko ’n lívlause take de upp, av dí de spring’ út å slær ’an [[** omvendt apostrof]] i hel“.
Hu fekk æn sun’ å kadda ’an [[** omvendt apostrof]] Víderik. Då ’an [[** omvendt apostrof]] va upp’vaksen [[** tone]]
ha ’an [[** omvendt apostrof]] mes’te [[** tone]] hu’ge [[** tone]] ti ríe å feikte. Ei’gång [[**tone]] ’an [[** omvendt apostrof]] va i dýreskóg mø̄tt’
’an [[** omvendt apostrof]] æn man’ne [[** tone]] mæ stålføta. „Ko æ dú fyr ein?“ sa man’nen. [[** tone]] „Eg
heite Víderik Verlandssun å æ av kungeǣtt“, sa Víderik. „Lat
sjå koss du kan ríe“, sa man’nen, [[** tone]] å hann rei ti i sprang. „Nýe
skó unde hes’ten [[** tone]] din, sun min“, sa Verland; å då va der fest pundi
so véne nåkå skó, at der alli va makji.
I heimvegjen mø̄tt’ ’an [[** omvendt apostrof]] tri hjúringa å bau dei gåtu; mæn
gåtunn stó i tvóhundervísebókjæ, å dei gamle nimd’ alli dei, itt dei sae
denni soga.
So la ’an [[** omvendt apostrof]] ti leit’ ette svæ’ri; [[** tone]] han gróv upp smieāvlen, av dí
der møtist ell’ [[** lav! apostrof]] å vind’ [[** lav apostrof]] å vatn. De va ringa ihó’p [[** tone]] i ’n rin’ge. [[** tone]] Han
ha ’n lívlause[1] ti take de. Då sprang de út å sló ’an [[** omvendt apostrof]] i hel.
Hes’ten [[** tone]] hét Skjirming å svæ’ri [[** tone]] Mimring — „de va hø̄rt i
mannebló“, sa dei gamle. Víderik ha a órtøkji fyst ’an [[** omvendt apostrof]] slóst å de
leita på: „Mimring, mon du nåkå due, so hågg bæri fram!“
sa ’an. [[** omvendt apostrof]]
(Jón O. Nesi).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
