Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Vokalharmoni i Stodmaalet (Marius Hægstad)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
men bátr heitte i dat. plur. bátom (isl. bátum), og stórr adj. heitte
i same form: stórom.
I Stod hev endingarne med o fenge yvertaket, og o hev vorte
til å, som no er det vanlege i dette maalføre. Likevel hev me far
etter det gamle ljodskifte i mange tiljamningsformer, serleg i gamle
stutte tvostava feminin, der den gamle form utanfor nominativ no
hev vorte nemneform. Tiljamningi her er heil utjamning, soleis
at den stutte vokal i fyrste staving hev vorte anten o eller u,
alt etter endingsvokalen.
I det gamle trøndemaal stod det u i endingi i stutte
tvostavingsord, naar vokalen i stavingi fyreaat var u, i, y eller a.
Derimot stod der o etter dei midhøge vokalar o og e.
Lat oss sjaa kor det hev gjenge i Stodmaalet med stutte
tvostava feminin som i gamalnorsk hadde vokalarne u, i, y eller a i
stomnen. Me tek ogso med nokre andre ord med same ljodlag.
I. a. med garaall u i stomnen: furu (fura; akkus. sing. furu). [[** sic punktum **]]
höymulu [[**]] (isl. akk. sing. heimulu); flū’ [[**]] (fluga) er samandrege av
flugu; [[**]] g fell burt i maalføret i denne stoda.
b. med gamall i i stomnen: sunu (sinu, akk. sing. av sina),
svudu (*svigu: smlk. svigi m.), udu (iðu, akk. sing.), vuku (viku);
— tudur (þiðurr), tunur (þinurr).
c. med gamall y i stomnen: musu (mysu, akk. sing.).
d. med gamall a i stomnen: fjuru (fiaru; ogso fjēra —
Fosnmaal—), kuru [[**]] (tiaru, tjøra), slug(g)u [[** husk WJ]] (langstrekt slaatteng; *slagu?),
snuru (snaru), spudu (spoda; *spaðu?), sulu [[**]] (sualu); īspuku
(isterlag; *istrubaku?), smlkn. d’e [[** apostrof!]] tukusləust, det er lite aa gjera, det er
smaatt um inntekter, Snaasi; venteleg det gamle tucku Dipl. Norv.
XI, no. 580, Tautra 1531—32, av gtrøndsk taku, inntekt, feste
paa jord), I slū’ [[** tone]] (tust; svensk slaga) og tū’ [[** tone]] (tvaaga) hev g falle
burt liksom i fluū’ [[** tone]] (straks ovanfyre under a). I slike ord som āp’,
flāt’, gāt’, kāk’ [[** alle]] hev vel a alt vore lengd fyrr tiljamningi fekk verka
paa vokalen; like eins i āvunnšuk (ovundsjuk).
Undantak er hoko (haku; Beitstaden: huku).
Andre døme; substantiv: blukkubēr [[**]] (*blaðkuber?), [[** ogonek]] hukukūl
(oklekul, okla: *hakulkúla; smlk. gn. hokulskúaðr, [[** ogonek; sjk bokstav foran ð **]] no hukulskodd [[**]]
Surnd. hukuskodd Ork.), kupul [[**]] (koppul; *kapull), stupul [[**]]
(stapull). I dūl [[**]] (dagurðr) er midkonsonanten burtfallen; i sāl (av
saðull) hev vel den fyrste vokalen vorte lengd fyre ljodtiljamningi;
skakull hev vorte skakl; [[**]] hafuð hev vorte həu.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
