Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Vokalharmoni i Stodmaalet (Marius Hægstad)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Gtrøndsk staðugr hev vorte studu.
Endeleg vil me sjaa kor det hev gjenge med stutte tvostava
feminin som i gtrøndsk hadde vokalarne o og e i stomnen.
II a. ord med gamall o i stomnen: boso (bos; *boso), holo [[**]]
(hola; akk. sing. holo), hoso (hoso), kolo [[**]] (kolo, lampa), loko (loko),
skoro (skora; *skoro), smoto (smetta; *smoto: gnorsk smátta med
same tydning maa vera eit anna ord).
Uregelrette er: -buru i nāsi-buru (smlk. gn. ōyrnabora), stū’, [[** tone]]
samandrege av stugu (sjaa Gamalt tr.maal sid. 62), kån(n)å (kona);
„skota“ heiter skåᵒt’, [[** makron]] som vel kann vera eit anna ord, men „knoda“
heiter ogso knåᵒ [[** makron]] (og knå). [[** makron]]
Merkelegt er adjektivet tulu [[**]] (trottig), som kanskje er eit
gamalt þolugr (smlkn. isl. þolinn, som held ut, og „tolug“ hjaa
Ivar Aasen).
b. ord med gamall e i stomnen vik sterkt ifraa det gamle,
med di dei fleste døme eg her kjenner, hev u i staden for o; soleis
hutu (krubba; eto; men hoto i grannebygdi Egge), brennhutu [[**]]
(brenneta, netla), ludu (lega; lego), nēlū (laag; -lego ell. -*lagu?), šuru [[** sjk, kilden har s-fet grave, hva nå det kan bety **]]
(sigd; *skero). Berre reka hev roko, og sūlroko [[**]] (gamaldags
tri-greina [[** sjk om bindestrek beholdes **]] reka).
Det syner seg av dette at vokalharmoni eller ljodsamhøve
enno liver og verkar i Stodmaalet. Med umsyn paa ljodskiftet e
og i [[** rett-serif?]] er reglarne mest dei same som i gtrøndsk, men maalføret hev
enno strengare enn fyrr gjenomført den logi at i [[** rett-serif]] skal fylgja etter
dei høge vokalarne, og e etter dei laage og midhøge; dessutan
krev maalføret i [[** vel rett-serif?]] etter tungeryggljodarne d, k, t, l, n, [[** alle]] og etter bb,
gg. Med umsyn paa ljodskiftet o og u finn me ikkje faa far ogso
etter dette; og naar me tek undan at u hev breidt seg utyver til
dei ord som hadde gamall e i stomnen, kann me soleis enno
tydeleg kjenna att den gamle ljodlogi som me finn i dei eldste
gamaltrøndske skrifter, det vil segja fraa kringum 1200.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
