Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Åvertru, traulliŋŋ å slekt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Så tog fi’inn [[** tone]] en pæppirlapp, tulle’n [[** omvendt apostrof]] ihop’, [[** tone]] tutre å les litt på’n, [[** omvendt apostrof]]
å la’a [[** apostrof el. grave-tone?]] ’n [[** omvendt apostrof]] på taun’na. [[** tone]] Me ’n [[** omvendt apostrof]] hadde hatt denna på tau’nn [[** tone]] i koṛttiṛs
ti, tog fi’inn [[** tone]] ut ’n [[** omvendt apostrof]] att, jikk ne’kriŋŋ [[** tone]] šiggaṛn, bårå hɐḷ me tæḷknia ti
i tall, stappe tū’lln [[** tone]] inni å dreiv-ti en pḷugg. Taunnværken åt
bagga vaṛ sɐm en vaṛ soft boṛt.
Kjugu år etter var einn tå husmennom åt Bjønnbia her å
haugg sagtemmer. Denna tal’la [[** tone]] sɐm fi’inn [[** tone]] hadde bḷeige boṛt
taunnværken ti, hadde vøṛti di’ger, [[** tone]] å denn var bḷæka [1].
„Pæss dæ fɐṛ denna tā’lln“, [[** tone]] sa je; „heig’geṛ-du-ne [[** tone]] denn, så
fåṛ du taunnværk“. Bigderkæṛn joṛde bære lo åt dessa, å sætte
tell å felle.
Menn i de sam’ma [[** tone]] tal’la [[** tone]] datt, vaṛ de ak’ko [[** tone]] rat sɐm einn skulle
ha skøti’n [[** omvendt apostrof]] — så foṛt kåmm taunnværken på’n. [[** omvendt apostrof]] Hann skreik å
baṛ sæ, å de vaṛt itte likere, fɐr hell ’n [[** omvendt apostrof]] fækk taun’na [[** tone]] ut“ [2].
Somme skreiv traullbønn på en pæppirlapp, tulle denn om
to salltkaunn å la’a [[** tone]] på taun’na. [[** tone]]
Emanuel Branzell, sɐm var præst i Jækklin [3] på denn
svænske finnskoga fɐr en hallfjæṛ’senskjugu [[** tone]] år sea, fɐrtæ’ḷer [[** tone]] litt om
åttjæriŋŋ å traulliŋŋ hos finnom de leite.
Denn sɐm hadde taunnværk, tog ellfɐre me sæ å jikk åt ’n [[** omvendt apostrof]]
noḷṛennes bækk. Deṛ slo dɐm værme, å me de knøs’ken [[** tone]] brann,
tog dɐm vatt’n [[** tone]] i mu’unn [[** tone]] å les denna bøn’na [[** tone]] tre goŋŋer:
„Jobb sto på steiner å joṛde rein sine sure bein; da kåmm
Kre’stus [[** tone]] gå’nes. [[** tone]] „Hɐṛ ståṛ du der å jær? Ta vatt’n [[** tone??]] i dinn munn
å sprut de i grunn, så bḷir du go i samma stunn““. Menn dɐm
måtte itte taḷa hell šå sæ atten’ne [[** tone]] me dɐm jikk hemm hell boṛt.
Denna rå’a [[** tone]] hadde præst’n [[** tone]] brukt šɐḷ, me’n [[** omvendt apostrof]] hadde hatt taunnværk,
å de hadde hjæḷt au; menn hann hadde da itte lesi å sli’i [[** omvendt apostrof]] værme,
seier’n. [[** omvendt apostrof]]
Branzell fɐṛtæ’ḷer [[** tone]] om en gḷup åttjærar på nɐṛske sien. Hann
hette La’ṛs [[** tone]] Gustås å skulle væra stann tell å dåktire maŋŋe slaks
šukdommer bære me å leigge hæ’enn [[** tone]] på denn šuke å læsa åveṛ dɐm.
Hann kunne seia hɐr boṛt’kømne [[** tone]] å støḷne greier var, å hɐs’se [[** tone]] dɐm
hadde vøṛti boṛtte au.
Hɐṛ leiŋŋi di šuke hadde vøri kḷeine å hɐs’se [[** tone]] dɐm hadde fått
šukdommen, kunne ’n [[** omvendt apostrof]] seia, om dɐm var alleṛ så laŋŋfæṛnes å
fræmmene fɐṛ’n. [[** omvendt apostrof]] Aller hadd’n [[** omvendt apostrof]] hatt hell luve på skalla.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
