- Project Runeberg -  Norvegia - Tidskrift for det norske folks maal og minder / II Bind /
200

(1908)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Åvertru, traulliŋŋ å slekt.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Lavskrika eṛ de fali å skute. Jæṛ ’n [[** omvendt apostrof]] de, kann ’n [[** omvendt apostrof]] få faŋ’ŋer [[** tone]]
(fallšuke).

Ner hanan vær’per [[** tone]] eigg å lig’ger [[** tone]] på di, bḷiṛ de ba’salisk [[** tone]] [1],
Je har-itte høṛt rekti hɐs’se’n [[** tone + omvendt apostrof]] sku šå-ut; menn stigg sku ’n [[** omvendt apostrof]] væra
å så vaṛ’n [[** omvendt apostrof]] slæmm ve de, neṛ’n [[** omvendt apostrof]] såg fɐḷk, så sætte dɐm li’ve [[** tone]] tell. Dɐm
sprakk på stelli sɐm i grantrau.

Denn eineste rå tell å få dræp-hæḷ’n, [[** omvendt apostrof]] var å gå me en di’ger [[** tone]]
spele føre sæ. Neṛ’n [[** omvendt apostrof]] fækk šå sæ i spela, så remne ’n [[** omvendt apostrof]] šɐḷ.

Fiste goŋ’ŋa dam åt tå avḷiŋen å skogs’faŋsta [[** tone]] om haust n, [[** sic mellomrom, mgl en aksent? ]]
brukte dɐm å læsa tre goŋŋer: føre mat’n, [[** tone]] me dɐm haullt-på
å åt, å etteråt. Tå di måḷi skulle dɐm itte lett nå’n [[** tone]] fræmmen få
nåe; fɐṛ da kunne dɐm få makt tell å šæmme boṛt hell traulle på
avḷiŋa å faŋ’sten [[** tone]] dørøs. Dɐm likte itte de are tog på krøttera
dørøs; fɐṛ da kunne dɐm bli boṛt’šæmn. [[** tone]]

To jenn måtte itte slipes på samma stei’na [[** tone]] i einn goŋŋ.

Neṛ de var graverøl å dɐm skulle reise me likom, brukte
dɐm å sḷɐ tre slag på kjista me svipun hell tɐmmom, så heist’n [[** tone]]
skulle ɐrke å dra li’ke [[** tone]] [2]. Lik æns såg-dɐm-etter åk’ke [[** tone]] tå frambeinom
heist’n [[** tone]] sætte fram fist, neṛ dɐm reisste me liki. Sætt’-’n-fram [[** tone omvendt apostrof]] de
hø’ger [[** tone]] frambeine, skulle de bḷi kæṛ denn sɐm fist do der [[** ekte d-underprikk eller rusk?]] i husi,
de vinn’ster [[** tone]] skulle beti’ [[** tone]] i kvinnfɐḷk.

Tog einn aue tur en lævanes ɐṛm å sætte i bæk’sle, [[** tone]] vaṛt heist’n [[** tone]]
go tell å renne. Menn da laut einn itte slɐ-hæḷ ɐr’men [[** tone]] etteråt,
menn lett’n [[** omvendt apostrof]] gå.

Bɐṛšša kunne bḷi bort’šæmn [[** tone]] me traulliŋŋ, bære traullkaln vaṛ
så nere så’n [[** omvendt apostrof]] hørde smelln me’n [[** omvendt apostrof]] skaut. Einn kunne nukk råke
etterpå; menn de do itte fɐr a. Di’ra [[** tone]] reisste sinn væg, om dɐm
var alleṛ så sunn’skøtne. [[** tone]]

Denn rå’a [[** tone]] dɐm brukte fɐr å få daue ti bɐršša, att, var å jaga
en lævanes ɐrm inn i bɐṛšpipa å skut’’n [[** tone + omvendt apostrof]] ut mot ’ṇ [[** omvendt apostrof ; er dette tekstens eneste n-underprikk eller et rusk?]] stein hell en
husveigg.



[1] Anders Sørgarden i Peistorpet på Åsnes Finskog, fortalte, at han
for ca. 50 år siden havde en hane, som havde gjort sig rede i en
stenrøs. Om den havde værpet eller ei, ved jeg ikke, men
Anders var viss på, at den vilde gjøre det og siden udruge
basalisk af egget. Men Anders gjorde kort proses ved at hugge
hodet af den.
[2] Der fortælles mange sagn, om at hesten ikke vilde eller kunde
drage ligene, fordi den blev holdt af usynlige væsener. For at
kunne få se og jage dem væk, måtte man se gjennem grimen eller
hodelaget til hesten.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:13:06 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norvegia08/2/0218.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free