Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Åvertru, traulliŋŋ å slekt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Menn je har-itte [[** vel rusk og ikke tone-aksent over r?]] høṛt hɐṛ nå’n [[** tone]] tå dessa hadde fɐrbrø’ti [[** tone]] sæ,
hell hɐṛ sɐm var åṛsak tell finnskɐtti.
En aen måte å ska hell ta li’ve [[** tone]] tå uvænnom sine på, var å
šær-ut i fɐḷkebelet (mieskuva) ti i tre. Dette belete ærbede dɐm
på om høktiskvella, sɐm juḷ, påske å pinns. Menn de kunne itte
jæras fæḷu på stuttere ti hell tre år.
Fækk dɐmm ølagt i slekt belet fɐr hell de var fæḷu, vaṛt
denn sɐm hadde ærbett på de, kḷein hell do.
Menn hadde traullgubben vak’keṛt [[** tone]] å væḷ fått de fæḷu, hadd’
’n [[** omvendt apostrof]] fæḷ makt åveṛ denn hann ville jæra vont; fɐṛ de var bære å
ska belete slik sɐm en ville ska hannom. Slo dɐm en spik i
briŋŋen, vaṛt ’n [[** omvendt apostrof]] kḷein; i kuḷe hell en kni i jæṛtte vaṛt dauen.
Denn sɐm haugg-ne i slekt tre kunne vennte at bḷi kḷein
hell stɐṛtt på fḷæk’ka. [[** tone]]
I att’nhunndre å einn å kjugu såg Gåttlunn to gamḷe tellir
i Austmærk, sɐm de var uthøgne digre fɐḷkebeleteṛ ti på eine sien.
Føre denn ti’a [[** tone]] hadde de nukk vøri maŋŋe slike hiss å her på
Finnskoga.
Hann Anners Bɐtnebærji på Grusåkt-Finnskoga fɐrtæ’ḷer [[** tone ; r#1 burde vel vært ṛ?]] hann
såg i slik belett-tall ve Bjørbærje på Ni’såktskoga [[** tone]] fɐr en trædeve
år sea.
Å dræp-hæḷ fɐḷk på denn jæ’ḷa [[** tone]] kalle finna: „Ne toppetivat
toinin toisianne“ [1].
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
