Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - A`lians’n.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
bruker å jæra tå å laudde å fɐṛtæ’na [[** tone]] kåppår- å bḷekk-kjɐrler, leig’ge [[** tone]]
ut gɐtt prat, tigge å rappe å stæḷa, neṛ de fallt sæ så.
Seint en kvell kåmm en tæ Fall på Håfs’-Finnskoga, [[** tone]] å da ’n [[** omvendt apostrof]]
hadde gått å jilltre uta væig’ga [[** tone]] i staunn å kokse i gḷa’sa, [[** tone]] så ’n [[** omvendt apostrof]]
šønnte dɐm svav, smau ’n [[** omvendt apostrof]] på stæbbure. Der vaṛ de mie både mat
å kḷe’er; menn A’lians’n [[** tone + apostrof]] var fuḷ, å vis’ste [[** tone]] slekt var slæmt å få-me-sæ
å enn’da [[** tone]] vær’re [[** tone]] å jømme, å dæmmeṛså røṛde ’n [[** omvendt apostrof]] itte de. Menn
i ro’n [[** tone]] bak dɐ’ra [[** tone]] sto de i kjiste; denn braut-’n-opp [[** omvendt apostrof]] å tog nåa
søll-peiŋŋer sɐm låg i lær’ka. [[** tone]]
Om mårån da Falls’-kjærriŋa [[** tone]] kåm på stæbbure etteṛ smɐr [[** NB ikke ṛ!]]
tell føṛduguṛš, fækk a šå de hadde vøri ubette fræmmen der om
næt’ta. [[** tone]] Da la mā’nn [[** tone]] hennes tæbein’s [[** tone]] åt Bjørbærji de foṛttest ’n [[** omvendt apostrof]] kunne.
Der vaṛ de en traullkal. Hann var finne, menn innsætt [[** med mellomrom innlagt]] tell
svænsk taull-snokar.
Da traull-gubben kåmm, tog en gaŋŋ-jenna tå kjist’n, [[** tone]] sɐm
A’lians’n [[** tone + apostrof]] hadde brøti op, kaste dɐm i en bækk å ba Jo’das [[** tone]][1] skulle
tære bei’na [[** tone]] i kji’ven, [[** tone]] jussɐm [[** innlagt mellomrom]] rustn [[** innlagt mellomrom]] kåmm-tell å tære på gaŋŋ-jenna.
A’lians’n [[** tone + apostrof]] hadde sætt væståver me faŋ’sta [[** tone]] sine; menn da ’n [[** omvendt apostrof]]
kåmm mil’la [[** tone]] Breišøbærje å Grå’bærje, [[** tone]] vaṛt-’n-allt [[** omvendt apostrof]] šuk tå traulliŋen.
Hann hadde i kvinnfɐḷk me sæ, å ho hjæḷt’ [[** tone]] ’n, [[** omvendt apostrof]] så ’n [[** omvendt apostrof]] fækk drigi sæ
fram åt Grå’bærji, [[** tone]] menn der vaṛt ’n [[** omvendt apostrof]] liggenes.
De ser-itte-ut tell å ha vøri nåa rek’ti [[** tone]] heit kjælihet milla
A’liansa [[** tone]] å „kjærriŋen“ hass; fɐṛ da A’lians’n [[** tone]] vaṛt kḷein, bridde a
sæ itte meir om en, menn tog peiŋŋa å reisste sinn væg å lett di
i Grå’bærji [[** tone]] stelle me ’n [[** omvendt apostrof]] sɐm dɐm ville.
A’lians’n [[** tone + apostrof]] vaṛt liggen i ni vikur, å da ’n [[** omvendt apostrof]] do, tøkte
Grå’bæṛsfɐḷke [[** tone]] dɐm hadde hatt kɐsstniŋŋ å bri nukk me ’n [[** omvendt apostrof]] fɐr iŋŋentiŋŋ. Ått
Håfs’kjærkjegaḷa [[** tone]] vaṛ de tre mil å bære en bratt å steinet
kḷɐvjarvæg. En sliken kjiv å lannstrukar, sɐm iŋŋen spoṛde etter hell
bridde sæ om, vaṛ-de-full-itte så neie me, hɐṛ dɐm joṛde tå skret’ta [[** tone]]
åt hel’ler, [[** tone]] tøkte dɐm, å dæf’fer [[** tone]] så grov-dɐm-ne ’n [[** omvendt apostrof]] på en hɐḷme i
Kot’teršøa, [[** tone]] jæmte joḷi.
Menn de kåmm dɐm snaṛt tell å aŋre på, fɐṛ [[** tone]] de vaṛt-itte
nættro å få i Grå’bærji. [[** tone]] Neṛ de vaṛ sɐm mɐrkest om næt’ta, [[** tone]] så
vaṛ de nå’n [[** tone]] sɐm huje å skreik derute på hɐḷma, så de itte var
bḷunn å få. Dɐm trudde fist de var gutgæḷniŋer hell slike spe’oner [[** tone]]
sɐm haullt læ’ven [[** tone]] fɐr å skræmme fɐḷk; menn me de dreiv-på nætt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
