Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ho Kari Grå´bærji.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
en hel meiŋne greieṛ, sɐm a brukte tell de au. De vaṛ skall-beine
tå A’liansa, [[** tone]] hår å kḷøṛ tå gråbein å gaupe, bjønnstrupe, å mætt [1]
kjistlærken me tɐre ɐrm-skaller. Unneṛ stak’ka [[** tone]] hennes på
kåvå-veigga [[** skal bindestrek fjernes?]] håŋŋ de en hel ɐrm; ɐr’men [[** tone]] måtte tas, fɐr hell gau’ken [[** tone]]
goḷ om våṛn; elles vaṛ’n-itte [[** omvendt apostrof]] tell’-nåss. [[** tone]]
A Kari har oḷ fɐr å vøri i fæḷt snill å hjæḷpesam kjærriŋŋ,
å denn traulliŋa a fōr me, var itte fɐr å sætta vont på fɐḷk hell
krøtter, menn fɐr å jæra gɐtt att de sɐm var šukt, å bærje mot
de vonne.
Ho var i væḷbærje gaḷmanns-kjærriŋŋ, å joṛde šella slekt fɐr
are; menn dis haḷere dreiv a de fɐr eien del. Mæst stell hadde
a me krøtterom; dɐm skulle siŋnes minnst hausst å vår, så itte
udira skulle røre dɐm, hell šukdom å traulliŋŋ skulle bite, åsså så
dɐm skulle mjɐḷke bra mie.
Fɐre hallsøkk (fæmtne mai [[** NB mellomrom "ma i"]]) måtte dɐm itte slæpp-ut ku’en; [[** tone]]
menn da skulle dɐm ut au, om så snøn var kne-jup. Sea hadde
dɐm krøttera inn’-at, [[** tone]] hvis’sɐm [[** tone]] de var mie snø å dɐm hadde nåe å
ji dɐm.
Hallsøkdagen var denn fɐnæm’ste [[** tone]] traullardagen i hele åri; å da
hadde dɐm mie stell me krøtterom.
Dɐm batt op tre ja’r [[** tone]] å spikre åver fjøsdɐra, å inni denna
trekanta haugg dɐm i auks. Unner fjøs-treskalla la a Kari i
knøskegås me værme ti. Åver dɐ’ra [[** tone]] på utsin slo-a-opp en slaks hjell, å
der sætt-a-sæ sjɐḷ me eitt bein på hɐr sie ått dɐrahɐḷi. Jetaṛn
hadde en [šæfte [[** ingen avsl. ] **]] ja [2] på nakka, å hann renne run’nom [[** tone]] fjø’se [[** tone]] å momḷe
fadervåre. Hɐr goŋŋ en fḷaug fɐrbi’ [[** tone]] dɐ’ra, [[** tone]] stante ’n [[** omvendt apostrof]] å spann i
treskalln. Ner ’n [[** omvendt apostrof]] hadde joṛt de tre goŋŋer, stellt’ ’n [[** omvendt apostrof]] sæ på påst
jæmte dɐṛn me mɐkka-rukun i næva. Så jikk gubben helleṛ nåe
anne menniše inn å leiste krøttera. Hɐṛt krøtteṛ sɐm kåmm-ut,
slo jetaṛn åver riggen [[** NB innlagt mellomrom]] me rukun å sae: „Om da’gen [[** tone]] i sko’ga, [[** tone]] om
næt’ta [[** tone]] heme“. Menn a Kari satt åver dɐ’ra [[** tone]] å sprikte me beinom
sɐm en sagkrakk tell hɐr-eineste kḷauv hadde kømmi ut, å vaṛ
likså æḷvuṛsam sɐm præst’n, [[** tone]] neṛ ’n [[** omvendt apostrof]] møsser fɐr allteṛn.
Ner krøttera på de vi’se [[** tone]] hadde værme un’ner [[** tone]] sæ å ståḷ åveṛ
sæ neṛ dɐm kåmm-ut, skulle de itte bite traulliŋŋ å slekt på dɐm
denn sæmmæṛn, å itte hadde udira nåa rå me dɐm hell.
Einn’goŋŋ [[** tone]] hadde a Kari i jetarjinnte sɐm var skeiervoḷinn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
