Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ho Kari Grå´bærji. - Ho Æḷi å ‘n Gammeḷ-Erek.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Me ho slo kuen me rukun, venn-a o’ḷa om å sa’a: [[** tone]] „Om næt’ta [[** tone]] i
sko’ga, [[** tone]] om da’gen [[** tone]] heme“. „Så må du itte seia, tøs!“ sa a Kari
å var sinnt. Ennda vær’re [[** tone]] var Gunnaṛs-gutn. Hann bære tralle
å såŋŋ viser, både me ’n [[** omvendt apostrof]] renne runn’om [[** tone]] fjø’se [[** tone]] å neṛ’n [[** tone]] slo dɐm
åver rig’gen. [[** tone]]
Neṛ alle krøttera hadde kømmi ut, kḷeiv a Kari ne å jikk føre
bɐḷiŋa. Ho hadde ɐske tå fḷeire slags trer, hadde en kni i næva
å juḷmallt å påskesallt i bjø’ln. [[** tone]] Tå di ga a hɐṛt krøtter i krutu,
så dɐm itte skulle liggi boṛtte om næt’ta. [[** tone]]
Me dɐm hadde fått de sɐm var i bjø’ln, [[** tone]] sætte a bjølla på
denn ku’a [[** tone]] sɐm hadde bæste hemmkjinne å fɐrmana [[** NB innlagt mellomrom]] a tell å
gå-hem-att om kvella.
I hop me juḷfiska kokte a Kari en ɐrm. Denn låg i trau’i [[** tone]]
me dɐm åt, å etterpå vaṛt ’n [[** omvendt apostrof]] børinn ut me maŋŋe slaks kånster.
Detta joṛde dɐm, fɐṛde’ [[** tone]] de skulle bḷi go fiskeløkke are sæmmæṛn.
Eiŋ’goŋŋ vaṛ’n [[** omvendt apostrof]] Ram-Krestjan i Grå’bærji [[** tone]] i juḷom. Hann vaṛt
traktire me fisk, å jæmte aura låg de en ɐrm. „Seṛ du denn, du?“
sa Ram’men. [[** tone]] Menn a Kari less-itte voḷi sɐm a høṛde de.
Ho Kari Grå’bærji [[** tone]] kunne traulle ut veiggelusa tur husi au.
Me a hadde lesi veiggelus-bønna, kåmm-dɐm-ut tur veiggesproŋŋer
å hɐ’ḷer [[** tone]] hɐr eineste ei, å krak åveṛ treskalln, denn eine etteṛ denn
are, sɐm i laŋt, bront reip, å de vaṛt så sopreint, så de mæst itte
fanns-att i šinn. Menn dæs’sɐm [[** tone]] nå’en [[** tone]] lo me ’n [[** omvendt apostrof]] såg de, venne
veiggelusa inn att.
Ho Æḷi å ’n [[** omvendt apostrof]] Gammeḷ-Erek.
I Døḷpetɐrpi på Håffsakt-Finnskoga levde de i par fɐḷk
fɐr en søtti hell åtti år sea sɐm hette Æḷi å Gammeḷ-Erek.
Detta nam’ne [[** tone]] hadd’ ’n [[** omvendt apostrof]] itte fått fɐṛ de hann var meiṛ lik en
dævel hell are; menn denn ellste sån’n dørøs hette Erek, hann
au, å fɐr å šelja dessa to frå na’n, [[** tone]] laut faṛ’n [[** tone]] finnja sæ ti å hette
Gammeḷ-Erek så leiŋŋi ’n [[** omvendt apostrof]] levde sea.
Hann Gammeḷ-Erek var iŋŋen strævsamn ærbeskær, sɐm finna
brukte å væra. Jus’sɐm [[** tone]] maŋŋe are hadde ’n [[** omvendt apostrof]] læṛt å šønne de var
lettvinnere å kḷore sæ fram me kånster å knepp hell me æli ærbe.
Hann brukte å hannle me krøtter å slekt, å sto etter å jokse fɐḷk.
Neṛ’n [[** omvendt apostrof]] fækk saullt i gamallt ratkrøtter før oŋt å frest, da likt’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] sæ.
Hann saullde aller fug’geḷn [[** tone]] fɐr hell ’n [[** omvendt apostrof]] hadde hæḷvpḷokke ’n [[** omvendt apostrof]] fist,
å neṛ’n [[** omvendt apostrof]] etterpå fækk mie fɐṛ’n, [[** omvendt apostrof]] da lo’n [[** omvendt apostrof]] Gammeḷ-Erek så’n [[** omvendt apostrof]] riste.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
