Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ho Æḷi å ‘n Gammeḷ-Erek. - Svæn´sila-Joppi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
gubben tå sæ i dɐṛn, så ’n [[** omvendt apostrof]] vaṛt liggenes på rig’ga [[** tone]] ti i tvaghɐḷ [1] me
bei’na [[** tone]] tævers’. [[** tone]]
„Fa’n [[** tone]] paṛttire denna ku’puken; [[** tone?]] ho jær mæst enne på i
gammallt mennisṣe!“ momḷe ’n [[** omvendt apostrof]] Gammeḷ-erek [[** sic e-! **]] å pigge inn så tva’ge [[** tone]] sillre
å rann tur boksrɐven på’n. [[** omvendt apostrof]]
Ho Æḷi sto fæḷu me i viu fɐr å runnjuḷe mā’nn, [[** tone]] fɐṛ di ’n [[** omvendt apostrof]]
foṛ så ille me ku’n. Menn da ho šønte itte ku’a hadde fått nån
mein tå šus’sa, [[** tone]] dɐmne sinne hennes, å ho kunne itte anne hell le,
fast de var æḷvuṛsamne tiŋŋ detta.
Menn ’n [[** omvendt apostrof]] Gammeḷ-Erek fɐṛsplit’re [[** tone]] sæ på, de ho alleṛ skulle
få’n [[** omvendt apostrof]] tell å jæra slekt meir, om så aller kuen dørøs vaṛt vaḷe [2] meir,
å de haullt ’n [[** omvendt apostrof]] au. Itte åk’ke [[** tone]] me de goe hell vonne kunne a
få-’n-tell [[** omvendt apostrof]] å kḷive opp å sitta skræfs åver fjøsdɐra meir, å denna se’rat’n [[** tone + apostrof]]
vaṛt de fɐrbi’ [[** tone]] me etteṛ denn dag; fɐr ho fækk itte nå’n [[** tone]] tå oŋŋom
hell tell å jæra de. Dɐm joṛde bære næṛ tå kånstom hennes.
Menn ho Æḷi meinnte på de krøttera itte trefs så gɐtt sea.
Hɐr goŋŋ ho Æḷi hadde fått-att i ku, brukte a å heiŋŋe i par
bokser åver bø’gen [[** tone]] på ku’n fiste goŋ’ŋa [[** tone]] ho skulle mjɐḷke a. De
la’-a-itte [[** tone]] åv hell, menn brukte så leiŋŋi ho sto føre hushaulli. Hann
Gammeḷ-Erek måtte nukk kḷe-tå-sæ, ner kuen hadde lagt-ne, åkke
hann ville hell itte.
Eiŋ’goŋŋ einn tå grannom kåmm-dit, satt gubben i omsron i
bære šoṛtt’n [[** tone]] — fɐr hann måtte itte ha-på-sæ nåa are bokser hell,
me kjærriŋŋa hadde dɐm tæ låns.
„Så skæṛ du ha di kjærriŋŋ tell a jæra, du au Bæṛnt, så
skæṛ du få šå du får go nitte tå ku’n [[** omvendt apostrof]] din“, sa a Æḷi.
Svæn’sila-Joppi. [[** tone]]
I Svenns’høgdn [[** tone]] levde de en gubbe, sɐm dɐm kalle Jop’pen [[** tone]]
hell Svæn’sila-Joppi. [[** tone]] De vaṛ en fæḷ traullkal, å de var iŋŋen aen
hell puken šɐḷ sɐm hadde læṛt ’n. [[** omvendt apostrof]]
Jop’pen [[** tone]] hadde joṛt sɐm finna brukte a jæra me dɐm ville bḷi
fullšæfte tell a traulle: Hann hadde gått åt kvennhusi om
juḷkvelln å sætt sæ tell å vennte. Da de lei-om i staunn, kåmm
de puk-eiŋler dit. Dɐm hadde skaft-sæ-om tell de stiggeste sɐm
kunne væra fɐr å skræmme ’n. [[** omvendt apostrof]] Å de var-itte nukk me dɐm kåmm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
