Full resolution (TIFF)
- On this page / på denna sida
- Tuss’n.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Å tussa sætte krug’gen [[** tone]] tellveṛs’, [[** tone]] drog kjæka’a inn å saug, så
krøttera bogskaḷv å de mæst itte var-atte gvite daug’ga [[** tone]] ti dɐm.
Menn Kjinnšøtussn vaṛ stærkest. Hann ga sæ itte fɐr hell
tre tå Ri’dahå-kuom [[** tone]] mjɐḷke bḷo å stufte daue, å da laut fɐḷ’ke [[** tone]] på
Ri’dahå [[** tone]] jæra fɐlik’ [[** tone]] å be om gɐtt ver fɐṛ di sɐm at’te [[** tone]] var. Elles
hadde full tuss’n [[** tone]] [joṛt [[** avsl. ] mgl]] skrɐtteṛ tå dɐm [1] alle ihop’. [[** tone]]
*
I Linnbærji på Haff’såkt-skoga [[** tone?]] åtte de heme en mann sɐm
hette Måṛtt’n. [[** tone]] Kjærriŋa hette Anne. Ho Anne hadde tuss, å de
einn sɐm var gḷup au.
De vaṛ stoṛt hushaull hos ’n [[** omvendt apostrof]] Måṛtt’n [[** tone]] å dɐm hadde bære ei
eineste ku; menn ennda hadde dɐm mjɐḷk å smɐṛ nukk, å saullte
i tjauvis pɐtter mjɐḷk i vikun attpå.
Å likså druge vaṛ di are matvaṛn dørøs au. Kjøfte dɐm en
sækk mjɐḷ, så vara ’n [[** omvendt apostrof]] i par år fɐṛ de mæste.
Om en Måṛtt’n [[** tone]] var boṛtte på ærbe i månvis, milla hɐr goŋŋ
hann var hemm, så vaṛt-itte kjærriŋa å oŋŋa etalause [2] fɐṛ de.
„Pu! er de fall me dɐmm da! kjærriŋa har nukk denn sɐm jæḷper
sæ, om je er boṛtte“, brukte ’n [[** omvendt apostrof]] Måṛtt’n [[** tone]] å seia.
Hånn visste, neṛ de vaṛt lite fɐṛ dɐm au. „Nå bi’i’ner [[** apostrof + tone]]
mat’n [[** tone]] å [krupe [[** ingen avsl. ] **]] tell ros [3] fɐr kjærriŋen, nå li’ter [[** tone]] je hemm“, sa ’n. [[** omvendt apostrof]]
Ho Anne var gḷup me tus’sa [[** tone]] å fødd’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] gɐtt. Hɐr kvell fækk
en einn pɐtt søt mjɐḷk i knåtkåppen [4] i fjøsi.
Einn goŋŋ hadde dɐm te’nesjinnte, [[** tone]] å da ho mjɐḷke, ba a
Anne ho skulle ha mjɐḷk i denn kåp’pen, [[** tone]] sɐm sto i ro’n bak
lågtunna. Jinnta lo å spoṛde åk’ke [[** tone]] skulle ha denn. Menn da sætte
a Anne šauller åver aua å sa’a: [[** tone]] „Hɐr haṛ du me di å šøte? Du
skær jæra de hausspaunnsfɐḷke ditt beṛ dæ om du, molla mi!“
Om mårån såg jinnta de kåp’pen [[** tone]] vaṛ tomm, fast de itte var
åk’ke [[** tone]] katte hell nåe anne diṛ deṛ sɐm kunne ha eti opp mjɐḷ’ka. [[** tone]]
Sea gḷɐmn’-a-itte-åv å slɐ mætt kåp’pen [[** tone]] nå’n [[** tone]] kvell; menn jam’mæ [[** tone]]
tøkt’ a de var raṛt au, me ho teiŋte på denne usinlie rariŋen
sɐm jikk der å sleppre ti sæ mjɐḷ’ka [[** tone]] om næt’ta. [[** tone]]
Hadd’ [[** tone]] a ennda fått sett hɐss ’n [[** omvendt apostrof]] såg-ut så — — — — —.
Ve pinns’leite [[** tone]] einn vår vaṛ ’n [[** omvendt apostrof]] Jon Døḷpetɐrpi å einn gut tell
[1] gjort lig av dem.
[2] madløse.
[3] krybe i krogen ɔ: minke stærkt.
[4] kop gjort av en knåte, en udvækst på et træ.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Sun Dec 10 21:13:06 2023
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/norvegia08/2/0238.html
