Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Tuss’n.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
ute å såg etter bæra en kvell. På di feiteste fḷækkom sto groa [[** tone]]
grønn å tett. Stillt å millt ver vaṛ de au, så de var go von om
å træffe ’n [[** omvendt apostrof]] „Jæns“.
Dɐm snokḷe å leitte på i paṛ sætervauller, menn itte fann nån,
å så skulle dɐm jæra en sleiŋŋ om Linnbærje inna dɐm
jikk-hem-att.
Da dɐm kåmm ått Væstgaḷa, fækk dem šå nåe, sem lea sæ
boṛt på joḷi. De var nållitt mɐṛtt allt, å i stikkji vaṛ de boṛt-tell
di au, så de var-itte gɐtt å šå hɐs’se [[** tone]] de såg-ut. Dɐm trudde mæst
de var en hæra.
Menn snaṛt kåmm de nemmere, så dɐm kunne šå de væḷ.
De va mæst lekt i lite menniše. Skrɐtt’n [[** tone]] å skā’lln [[** tone]] jikk i eitt å
var runnt sɐm i niste; beina var granne sɐm kjæpper, å mjuk vaṛ
’n [[** omvendt apostrof]] i kne-leom sɐm en spræ’lamann. [[** tone]] Hann jikk opp’åver [[** tone]] mot husom
hass Måṛtt’n. [[** tone]]
På rig’ga [[** tone]] hadd’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] i di’ger [[** tone]] bɐḷ, å toŋŋ såg-a-ut-tell å væra
au; fɐr hann pæsa å staŋke [1] så dɐm kunne høṛ’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] på laŋŋ lei.
Hɐr goŋŋ hann skulle åver en stein, ville bɐ’ḷa [[** tone]] spelle meis’ster [[** tone]]
åveṛ’n, [[** omvendt apostrof]] å hann laut slɐ sæ mæst dɐb’belt. [[** tone]]
Guta sto å gapa å såg på dette me’rakle, [[** tone]] me de kåmm
nemmere å nemmere. Da de var kømmi på i gɐtt hageḷmåḷ seieṛ ’n [[** omvendt apostrof]]
Jon: „Je trur je ski’ter [[** tone]] på de je, gut!“ „Er du gæḷinn!“ gviske
denn are; „du kann få šukdom på dæ, så du bḷir gå’nes [[** tone]] både hallt
å skakk så leiŋŋi du læ’ver“. [[** tone]] „Å putt san; tusser å traull kann
itte stå fɐṛ skɐtt, har je høṛt“.
Inna denn are fækk staunneṛ tell å seia meiṛ, la ’n [[** omvendt apostrof]] Jon bɐṛšša
åt kjakan å kḷæmne tell. Me skɐt’te [[** tone]] jikk, vaṛt de boṛtte allt
sam’ma. [[** tone]] Dɐm leitte å grov vitt omkriŋŋ’; [[** tone]] menn de var-itte åkke væg
hell von å šå.
Menn etteṛ denn dag vaṛ de fɐrbi’ [[** tone]] me løkken hos ’n [[** omvendt apostrof]] Måṛtt’n. [[** tone]]
Ku’a [[** tone]] mjɐḷke itte meir hell are kuer, å mjɐḷ laut dɐm kjøpe [væḷ [[** sic avsl. ] mgl]] de
var [2] att.
De vaṛt reine skærv me ’n [[** omvendt apostrof]] tæ slut; hann laut le’vire [[** tone]] de gḷupe
hem’me [[** tone]] hann hadde, å reise tell A’merka. [[** tone]]
Å de trudde fɐḷk kriŋŋom der, de ’n [[** omvendt apostrof]] Jon Døḷpetɐrpi vaṛ
skull i de; fɐṛ de var tuss’n [[** tone]] hennes Anne hann skaut-hæl på joḷi
dørøs om våṛn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
