Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bjø’n i Tisketɐrpi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Bjø’n [[** tone]] i Tisketɐrpi.
I gamḷe dar var de mie bjønn på Finnskoga, å hann var fæḷt
på’sættall [[** tone]] å slæmm tell å mɐḷja [1] krøtter au.
I Tisketɐrpi på Grusåkt-finnskoga var de en mann sɐm dɐm
kalle Må’gen. [[** tone]]
Einn goŋŋ krøttera hass hamne noḷa joḷi, kåmm bjø’n [[** tone]] å
rauk-på [[** beholder bindestrek]] dɐm. De vaṛ ti i haullt ve i kjenn, å dessa kalles sea
Bjønnkjenne å Bjønnkjennshaullte.
De var åtte naut, å alle di vaṛt ille hanntiṛe tå bjøn’na. [[** tone]] Somme
vaṛt reint hæḷsline å somme drog sæ hemm’att [[** tone]] me tå’rivne [[** tone]] jur å risp
etter kḷø’om, [[** tone]] så dɐm laut slaktes. Oks’n [[** tone]] hadde sløppi lettest.
Bjø’n [[** tone]] hadde itte joṛt denn stɐr’re [[** tone]] skae hell rivi rompa tå ’n. [[** omvendt apostrof]] Hann
hadde at’te [[** tone]] en stubb væḷ så laŋŋ sɐm i kniskaft.
Fɐḷk trudde de bjø’n [[** tone]] var traulle på bɐḷiŋen. Raṛt såg-de-ut
au; fɐṛ de var fḷeire krøtter ihop’ [[** tone]] me dɐm frå di are
Tisketɐrp-hemmom [[** bindestrek strykes?]] å bjø’n [[** tone]] røṛde iŋŋen tå dɐmm.
De var i jinnte dɐm hadde mess’teiŋt fɐṛ detta. Ho hadde
tent der, å da ho fḷɐtte, tøkt’ a ho hadde fått eitt paṛ skor fɐli’te. [[** tone]]
„Tvi voḷi slike fɐḷk, sɐm eṛ så nøvre me skor; menn je tennkjeṛ dø
snaṛt skær få meir sko’-værkje [[** tone]] [2] hell dø vill ha“, hadd’ a sakt.
Menn jinnta kunne itte traulle šɐḷ, å dɐm trudde de vaṛ ’n [[** omvendt apostrof]]
Hen’rek, [[** tone]] grā’nn [[** tone]] dørøs, ho hadde fått tell å stæmne bjø’n. [[** tone]]
Denna Hen’reken [[** tone]] var bere læṛdd hell finna vaṛ de leite: hann
kunne skrive. Hann var-itte så eiŋ’kel [[** tone]] tell å jær-åt hell, sɐm å
stæmne bḷo å slekt.
Neṛ nå’n [[** tone]] hadde høggi hell skøri sæ, så de bḷødde fæḷt, tog
en Hen’rek [[** tone]] bḷo tuṛ såri å skreiv me di på eigg-jenne dɐm hadde
skadd sæ me, å da sto bḷo’e [[** tone]] på røde rap’pe. [[** tone]]
Einn goŋŋ hadde nåa guter tigi tag’geḷ [[** tone]] tell meitsnor tå
rompen på en heist. Me u’fɐrsektihet [[** tone]] kåmm-dɐm-tell å šæra heist’n [[** tone]]
i lå’re [[** tone]] så ’n [[** omvendt apostrof]] bḷødde fæḷt.
På fḷugene fḷæk’ka [[** tone]] senne dɐm bø tell ’n [[** omvendt apostrof]] Hen’rek [[** tone]] å ba ’n [[** omvendt apostrof]]
kåmmå å stæmne bḷo’e. [[** tone]]
Hann Henrek [[** ingen tone]] hadde [kjæmt [[** ingen avsl. ] **]] om [3], så ’n [[** omvendt apostrof]] itte hadde stau’nn [[** tone]] tell
å kåmmå; menn hann skreiv nåa oḷ på en pæppirlapp å senne
atten’ne. [[** tone]]
Da gut’n [[** tone]] kåmm hemm’atte [[** tone]] me pæppirlappa, hadde bḷø’iŋa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
