Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bjø’n i Tisketɐrpi. - Uvænnskap.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
stant fɐr i staunn sea; å ner ɐm teiŋt’-åver [[** tone]] å ræktne etter, fɐṛsto
dɐm bḷo’e [[** tone]] hadde stant samstaunnes sɐm en Henrek [[** ingen tone]] skreiv.
Hann Hen’rek [[** tone]] var go tell å dåktire taunnværk. Hann skreiv
taunnværk-bønna på en lit’n [[** tone]] pæppirlapp, å tulle lap’pen [[** tone]] om to små
salltkaunn. Denna tu’lln [[** tone]] la’a [[* tone]] dɐm på denn vonne taun’na, [[** tone]] å da
vaṛt dɐm go att.
Uvænnskap.
Vigge-kæra å Lauhaus-bø’n [[** omvendt apostrof]] var uvænner i gamḷe dar. De eṛ
laŋt milla gaḷom — å’ver [[** tone]] i mil; menn ennda vaṛ dɐm fɐṛ nere nan.
Krøttera åt Lauhauerom hadde kømmi væḷ laŋt aust’åver [[** tone]] på
slo’en [[** tone]] åt Viggekærom. Detta vaṛt dɐm fɐrtøkt’ [[** tone]] åver, å stæmne bjø’n [[** tone]]
på krøttera.
Lauhausjetara jette austa ga’ḷa [[** tone]] der, å væḷ de var kåmm bjø’n [[** tone]]
å slo-hæḷ i ku. Hann vaṛ så påsættall, så ’n [[** omvendt apostrof]] itte ville tåkkå sæ
tur væ’ga [[** tone]] me jetara skreik å hov stein på ’n. [[** omvendt apostrof]] Hann slo i grænin
så de såŋŋ, saug bḷo tå ku’n å sprute på dɐm. Sea reiv en ju’re [[** tone]]
unna ku’n å reisste sinn væg.
Sea jette dɐm væsta ga’ḷa, [[** tone]] boṛtimot Laubæṛsrå’i [[** omvendt apostrof]][1]. Dɐm
meinnte de itte skulle væra så illjennt der. Sommetir træfte
dɐm Laubæṛsjetara å jette ihop’ [[** tone]] me dɐm, å da tøkte dɐm de var
al’le [[** tone]] sek’rest [[** tone]] fɐr bjøn’na. [[** tone]]
Så vaṛ de en lɐṛ’dasæfta. [[** tone]] Jetara hadde vøri ihop’ [[** tone]] om da’gen; [[** tone]]
menn sea hadde dɐm šelt krøttera å skulle reise hemm’åver [[** tone]] hɐṛ
tell sæ.
Laubæṛsjetara var på noḷsin åt i mir, å Lauhauera på søsin.
Menn de var-itte leiŋ’ŋer mil’la [[** tone]] hell båe la’ga [[** tone]] såg nan.
Ræs’sɐm [[** tone]] de vaṛ, skreik de boṛti haullti; å bjø’n [[** tone]] var helt
inn’milla [[** tone, skal bindestrek beholdes? **]] Laubæṛskrøtterom i to-tre hopp. Krøttera skvatt nå’n [[** tone]] hit, å
nå’n [[** tone]] dit, å jetara sætte tell å bæra sæ, de haḷest dɐm ɐrke.
Menn bjø’n [[** tone]] reisste jønnom krøtteṛskokken sɐm en alleṛ skulle
šå dɐm, å å’ver [[** tone]] mira tell Lauhausbɐliŋen. Da ’n [[** omvendt apostrof]] kåmm dit, vaṛ
’n [[** omvendt apostrof]] så sinnt, så frø’e [[** tone]] vallt tur kjæf’ta [[** tone]] på ’n. [[** omvendt apostrof]]
Jetara såg en på laŋŋ lei å sætte tell å haulle de væṛste
levæṛn dɐm kunne. Menn de bridd’-’n-sæ [[** tone + omvendt apostrof]] itte i krɐtt omm. Hann
reisste like inn i krøtteṛskokken mitt framma nasa’a på jetarom,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
