Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hann Kals´-joan.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
hann å nåa are låg ti i kei om næt’ta. [[** tone]] Dɐm gvɐḷde sko’a sine u’ta [[** tone]]
dɐ’ra, [[** tone]] så vat’ne [[** tone]] skulle renne tuṛ dɐm, å der vaṛt hæḷ-stega skøṛne
tå sko’om [[** tone?]] åt Kal’sa [[** tone?]] om næt’ta. [[** tone]] Je veit-itte åkke dette va joṛt fɐr
å jæra Kals’n [[** tone?]] i pek, hell de var einn sɐm hadde tigi hæḷstega fɐr å
bruke dɐm tell nåe. Men hɐss de var me de, så hadde da itte
Kals’n [[** tone?]] att meir hell øver-lera å suḷa tå sko’om [[** tone]] sine. Dɐm kjepp
å haugg, så ’n [[** omvendt apostrof]] laut vrie viu-hɐrker kriŋŋ ris’ta [[** tone]] fɐr å få-dɐm-me sæ.
Gutgæḷniŋa lo å joṛde næṛ tå viuhɐrkom hass ut’åver [[** tone]] da’gen; [[** tone]]
menn så ræpa ’n [[** omvendt apostrof]] mo, å vaṛt litt sinnt au, å meinnte på, de skulle
bḷi væṛst fɐṛ denn, sɐm hadde joṛt de.
Da dɐm var fæḷu me ærbi om kvelln, jikk Kals’n [[** tone]] tellskogs’ [[** tone]] å
fann tre ɐḷdeṛ-svɐḷker. Dessa batt-’n-hop [[** omvendt apostrof]] å sviŋne me. Etterpå
tutre ’n [[** omvendt apostrof]] nåe på finnst. [[** sic, egtl komma?]] sputte å bḷes, å da vaṛ de itte laŋŋe hætanne[1],
fɐṛ de kåmm en kær ræ’innes [[** tone]] med hæḷstegom å kaste dɐm på
leiggs’-pḷæssen [[** tone]] [2], så fḷismøe gauv.
De var skomt da ’n [[** omvendt apostrof]] kåmm, så Kals’n [[** tone]] kunne itte šå rekti
åk’ke [[** tone]] de var, menn om mårån fækk dɐm šå de; fɐr hann hadde
vøri jaga så haḷt, så ’n [[** omvendt apostrof]] hadde spidd bḷo jæmte sko’om, [[** tone]] å i di bḷoi
var bellete hass så reint å klært sɐm ti en spele.
Einn sæmmær var Kals’n [[** tone]] i Graṛnšøa å slo. Hann hadde
en hel gut-skokk me sæ, å dessa dreiv-på me koṛt’spelliŋŋ [[** tone]] både seint
å tile. Kals’n, [[** tone]] sɐm var litt gammall, likte itte detta; fɐr hann
ville ha gvil-roa.
Einn kvell bi’ine [[** tone]] dɐm å treišše dessa seige pæppirlappa sine
att. Kals’n [[** tone]] ba dɐm slutte; dɐm skulle opp å slɐ kḷokka tre are
mårån, å nå behø’vde [[** tone]] dɐm å såvå, skulle dɐm itte bi gå’nes [[** tone]] me
hugue ne’milla [[** tone]] beinom sɐm en fallkni are da’gen, [[** tone]] sa ’n. [[** omvendt apostrof]] „Ja hɐṛ
si løst“, sa guta; „du kann såvå du, me vi spel’ler“. [[** tone]] „Dæs’sɐm [[** tone]] dø
itte er rolie, skær je traulle laus toṛ’n“, [[** tone]] skreik Kals’n [[** tone]] me frak’ken [[** tone]]
åver skalla, oppi heigɐḷvi. Guta lo så dem mæst kjektne tur, å
spoṛde om en kannši vaṛ lik’så [[** tone]] go sɐm prof’fetn [[** tone]] E’lias [[** tone]] i de gamḷe
te’stamennti. [[** tone]] Hann kunne steŋŋe reiŋnskɐra i tre år, hadde dɐm
høṛt. Menn da vaṛt Kals’n [[** tone]] sinnt, sto-op å joṛde nåa kokḷemennter
bak låv-veiggen. Da vaṛ-de-itte leiŋŋi, fɐr hell de bi’i’ne [[** apostrof + tone]] å løŋne,
å toṛ’n [[** tone]] slo haḷere å haḷere.
Men detta joṛde itte Kals’n [[** tone]] meir; fɐr uvere kåmm så haḷt,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
