Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hann Kals´-joan. - Ho Kari Liskogshøgda.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
så de reiv ta’ke [[** tone]] tå stugun hass å slo-ne å’keṛn [[** tone]] å pottis-seiŋŋa
så fḷate, sɐm om einn sku ha kjøṛt vellt-ståkken [1] åveṛ dɐm.
Hann hadde læṛt detta tå bæsmoṛ sine me ’n [[** omvendt apostrof]] vaṛ smågut.
Menn ho hadde itte læṛt ’n [[** omvendt apostrof]] å bitte, menn bære å leise toṛ’n, [[** tone]] å
dæf’fɐr [[** tone]] mått’ ’n [[** omvendt apostrof]] lett [2] toḷvere haulle på tell de slutte tå sæ šɐḷ.
Kals’n [[** tone]] var go tell å stire verota. Hann kunne få reiŋnskura
tell å gå-kriŋŋ i sluttau’nn. [[** ensom overprikk??]] Hann sætte tæḷknin tæverš’ [[** tone]] å les
fadervåre bakleiŋnes, å da kḷauv reiŋnskura sæ, så hei’e [[** tone]] hass vaṛt
tɐṛtt, om de sprutreiŋne runn’ [[** tone]] omm en.
Kals’n [[** tone]] kunne stæmne bḷo au. Hann hadde fḷeire bønner
tell de. Væṛst vaṛ de å få bḷo’e [[** tone]] tell å stå på heis’ster, [[** tone]] å tell de
brukt’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] i bønn så stærk, så ’n [[** omvendt apostrof]] vaṛt hu-laus i mun’na [[** tone]] leiŋŋi
etter,. [[** sic, trykkfeil? ]] å denn vi’ll [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] itte læsa to goŋŋer om åre.
Ho Kari Liskogshøgda.
På Finnskoga rade de å jikk i kjærriŋŋ sum hette Kari. Ho
var frå Liskogshøgda på svænske sien.
Ho tigde å spådde fɐṛ de mæste, å ner ho kåmm nån-stan
dɐm var ibeit’ [[** tone]] fɐr ærbesfɐḷk, var-a-kvar å ærbe nåa da’r [[** tone]] om sen’na. [[** tone]]
Ho var-itte så reint ut’gammall. [[** tone]]
Einn goŋŋ kåmm a åt Skråkkarbærji. De var om haust’n, [[** tone]] ve
de leite ro’gen [[** tone]] vaṛ šær. „Vill du væra her å jæḷpe øss å šæra
nåa da’r, [[** tone]] Kari, skæṛ du få en mjɐḷnæva me du går“, sa kjærriŋa.
„De var i gɐtt oḷ å høre“, sa a Kari. „En fætti stækkær
får væra gḷa, me ’n [[** omvendt apostrof]] kann tene i krutu“, sa a.
Dɐm hadde dig’er [[** tone]] rogbråtå i Skråkkarbærji, å de var maŋŋe
sɐm skar. De vaṛt prate mie både lekt å ulekt der, slik sɐm de
bruker å bḷi, me de er mie fɐḷk ihop’. [[** tone]]
Ho Kari var høllinn fɐr en hæḷvhøppiŋŋ [3], å henner ville
dæf’fɐṛ [[** tone]] di are heiŋŋe på å jæra næṛ tå. Menn ho var-itte vær’re [[** tone]]
staullett [4], hell ho šønte de dɐm ville trøkk’-a-ne, [[** tone]] å ho ville itte væra
nåa næṛstekke, tøkt’ [[** tone]] a. Ho Kari brukte tob’bakk [[** tone]] å var fæḷt gæḷinn
på denn. Menn idag’ [[** tone]] var a tob’baklaus, [[** tone]] å diss freinere [5] å foṛtere
tell å bḷi putt’n [[** tone]] var a.
De var i par gutgæḷniŋer der, å dɐm spoṛd’ [[** tone]] a Kari, om ho
itte skulle jifte sæ snaṛt nå. Ho var vaksinn [[** prikken under "n" er vel et rusk? **]] nå å vaṛt snaugt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
