Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Næveṛskogubben. - Hann Pål å ho Kari Linnbærji.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
de ’n [[** omvendt apostrof]] hadde vøri me fa’en [[** tone]] hele juḷnætta. Fa’en [[** tone]] å hann hadde fḷøgi
like åt Finmærken. Der vaṛ de i jinnte, sɐm skulle æga oŋŋe;
denn ville a dræp-hæḷ å dæffɐr laut dɐm dit å jæḷpe a me di.
Hann Pål å ho Kari Linnbærji.
Fɐr en hæḷthunn’dre [[** tone]] år sea levde de en mann å i kjærriŋŋ
i Linnbærji på Håffsåkt-finnskoga sɐm hette Pål å Kari, å dɐmm
dreiv mie me traulliŋŋ.
Dɐm var uvænner me granna sine, mie tå tin, å traulle på
jo’ḷa, [[** tone]] så de snaugt vokste i grønt strå der.
Hann Pål kunne få sko’gen [[** tone]] tell å jømme krøttera au.
Einn’goŋŋ [[** tone]] vaṛt ’n [[** omvendt apostrof]] litt uvænner me grannkjærriŋen å ville jæra
a i pek. De var på æftassia, å krøttera skulle hemm; menn de
vaṛ tur’-rivi [[** tone]] fɐr ho kunne finnja dɐm, fast dɐm itte vaṛ leiŋ’ŋer [[** tone]]
åv hell ho høṛde bjølla kḷøŋke åv å tell.
De vaṛ ’n [[** omvendt apostrof]] Pål sɐm var vauller [1] i di. Hann hadde vøri på
nautgaḷa å spønni tre goŋŋer i en joḷfast stein å lesi litt, å da
jømne sko’gen [[** tone]] krøttera.
Me ’n [[** omvendt apostrof]] Pål vaṛt gammall, ga ’n [[** omvendt apostrof]] sæ tell fɐråsmann; menn hann
hadde brukenes fɐrå: hadde krøtter, haugg bråtå å sådde å sætte šɐḷ.
Einn sæmmær hadde de vøri krøtter i rogbråtåa hass å joṛt
ugaŋŋ. Me ’n [[** omvendt apostrof]] Pål fæk šå de, vaṛt ’n [[** omvendt apostrof]] sinnt på kjærriŋa åt
føṛselmanna [2] sine; fɐr hann trudde de var dørøs krøtter, sum hadde vøri
der. Menn ho Beṛte ba ’n [[** omvendt apostrof]] Pål pæsse sæ šɐḷ å sine eine krøtter
å itte rø om are. Hann Pål stæmne bjø’n [[** tone]] på denn sɐm hadde joṛt
skaen. Menn da kamm bjø’n [[** tone]] å slo-hæḷ hass eia ku; fɐr de vaṛ
denn sɐm hadde vøri i bråtå’a. [[** tone]]
Hann Pål kunne traulle kjælihet milla guter å jinnter au, hann.
Vaṛ de en gut sɐm likte i jinnte, å ho itte ville ha hannom, så
kunne ’n [[** omvendt apostrof]] Pål traulle på jinnta så ho vaṛt gæḷinn på gul’n. [[** tone]] De
jord’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] me de ’n [[** omvendt apostrof]] ga a en dramm sɐm en hadde lesi nåe ti. Lik
æns kunne ’n [[** omvendt apostrof]] traulle på guta au, neṛ de var nåa jinnte sɐm ville
ha dɐm.
Menn me dɐm hadde vøṛti jifte, var de fɐbi’ [[** tone]] me kjælihet’n,
å di æktefɐḷka, sɐm hadde kømmi ihop’ [[** tone]] på denn jæ’ḷa, [[** tone]] vaṛt
uvænner å nappes sea.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
