Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Runomas. - Hann Lat-Mattes å Jo´das. (Et eventyr).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Når de drak eller var i godt lag ellers, satte de sig skrævs
over en krak to og to mod hinanden, holdt hinanden i hænderne
og sang, mens hænderne og overkroppen vagged frem og tilbage i
takt efter musiken. Det som de sang, var på finsk; nu er det
glemt, men det er vel ingen tvil om at det var „Kalevalas“ helter
og deres bedrifter de sang om; for de kaldte det „runoa“ og
runornas", [[** innled. anf.tegn mgl. **]] netop det samme navn som Lønnrot har på denne syngen i
Finland.
Hann Lat-Mattes å Jo’das. [[** tone]]
(Et eventyr).
Hann Lat-Mattes vaṛ di’ger [[** tone]] å stærk, men så lat så ’n [[** omvendt apostrof]] mæst
itte iste bæra øra sine.
Neṛ dɐm sætt" [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] tell å jæra nåe, jikk de så seint å kjæṛtt [1]
sɐm du skulle dra ’n [[** omvendt apostrof]] i kjirun. Menn me de ri’a [[** tone]] kåmm-på ’n, [[** omvendt apostrof]] kunne ’n [[** omvendt apostrof]]
rive å fekte vær’re [[** tone]] hell murua, å ærbe fɐr både to å tre. De var
goe både sinur å bein i skrɐt’ta [[** tone]] på ’n; [[** omvendt apostrof]] menn de vaṛ lita framfæḷ
å uss’l [[** tone]] vilja tell å bruke dɐm.
Menn de var einn tiŋŋ hann Mattes var go tell, å de vaṛ
tell å eta, Å der var ’n [[** omvendt apostrof]] itte riall hell, menn stø å jæmn. Ner
mor bass hadde kokt en mot’tia, [[** tone]] sɐm ho tøkte skulle ha vøri nukk
tell mid’das [[** tone]] åt dɐm alle sam’ma, [[** tone]] svɐḷd’ [[**tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes de ti sæ alei’ne [[** tone]]
å skrapa trau’e [[** tone]] så væḷ hann var kæṛ tell attpå.
Da ’n [[** omvendt apostrof]] var att’n [[** tone]] år gammall, sa’ [[** tone]] far hass: „Nå li’teṛ [[** tone]] du reise
å šå-ått å få dæ te’nest; [[** tone]] nå haṛ du likså digre auer sɐm je, å vi
kann-itte fø en slik oppetar leiŋ’ŋer“, [[** tone]] sa ’n. [[** omvendt apostrof]]
„Ja, ja“, sa ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes; hann sɐr’de [[** tone]] itte å gret fɐṛ de.
De tog-itte laŋŋ ti å få saŋke ihop’ [[** tone]] de veihlle hann hadde,
stekke de i næverkonten å leigg’-i-væ’gen, [[** 2 tone]]
Hann joṛde sæ itte brått om, hann Mattes. Me ’n [[** omvendt apostrof]] hadde
gått i stikkji, sætt’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] sæ, kærve ti pipa å teinne på, Ræs’sɐm [[** tone]] de
var, kast’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] sæ åver en’ne, [[** tone]] låg på rig’ga [[** tone]] å einstara tæveṛš’. [[** tone]]
De var haḷår denn goŋ’ŋa. [[** tone]] Fɐḷk laut eta brø tå bɐrk å måså,
å de var-itte maŋŋe, sɐm hadde rå tell å leie sæ tenarer.
Allestan hann var inne, fækk en samma sva’re: [[** tone]] Dɐm hadde etarer
nukk åt denn ma’ta [[** tone]] dɐm hadde.
Småsteller å fantehitter jikk-en-kriŋŋ; fɐṛ der vist’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] de itte
var væṛt å løft-op mu’nn. [[** tone]]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
