Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hann Lat-Mattes å Jo´das. (Et eventyr).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
’n [[** omvendt apostrof]] mot ’n [[** omvendt apostrof]] stein. Skā’lln [[** tone]] sprakk å aua skvatt-tuṛ ’n [[** omvendt apostrof]] sɐm de
skulle ha vøri en kattoŋŋe hann hadde sli’i [[** tone]] hæḷ.
Me ’n [[** omvendt apostrof]] jaga å sveivde me denna, hadde denn are gråbein fått
litt fɐṛ’spraŋŋ. [[** tone]] Menn hann Mattes sætte tell beins’ [[** tone]] etteṛ denn au,
å ōk sæ nemmre å nemmre innpå ’n. [[** omvendt apostrof]]
Så slæfte gråbein sauskrɐttn, å fḷaug så ’n [[** omvendt apostrof]] låg fḷat sɐm en
ståkk etter mær’ken. [[** tone]]
Menn hann Mattes var freskere ennda; hann fḷaug sɐm i mist [1]
å kåmm så nere, så ’n [[** omvendt apostrof]] greip etter rompen på ’n. [[** omvendt apostrof]]
Menn i’desamma [[** tone]] smatt gråbein inn i hi unner en di’ger [[** tone]] stein.
Der sætt’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] sæ på rɐ’va, [[** tone]] venne sæ mot ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes, så de liste i
auom hass, å gapa å mørre sɐm en hunn.
De var-itte gɐtt å ruke på ’n [[** omvendt apostrof]] me ’n [[** omvendt apostrof]] satt slik; menn hann
Mattes var-itte opp’rådd. [[** tone]] Hann stappe en stein i hɐḷe, så ’n [[** omvendt apostrof]] itte
skulle reis’-ut, [[** tone]] me ’n [[** omvendt apostrof]] var boṛtte å fækk ti i vørju. På en
bråtåšiggaḷ fann ’n [[** omvendt apostrof]] i sotrajje [2]; denn [[** er det prikk under d?]] kjørḍ’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] inn i hi’e [[** tone]] å spæta [3] gråbein
sɐm i gro.
Så vrei en en bɐḷsvɐḷk [4], la’ [[** tone]] gråbeina i denn, å baṛ dɐm hemm,
sɐm de skulle ha vøri i par hærar.
Gubben vart reint fɐrvo’na [[** tone]] [5], me ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes kåmm-hemm me
i slik faŋst, å me ’n [[** omvendt apostrof]] fækk høre, hɐs’se [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] hadde tigi dɐm, slo ’n [[** omvendt apostrof]]
hæ’inn [[** tone]] ihop’ [[** tone]] å tøkte de var åveṛlag tæ jetaṛ dɐm hadde. Menn
jammæ vaṛt ’n [[** omvendt apostrof]] hæḷvlei en au. Fɐr hann teiŋte de kunne bḷi a’sn [[** tone]]
tell moro, om en sliken einn vaṛt sinnt.
Nåa da’r [[** tone]] etter vaṛ ’n [[** omvendt apostrof]] på en stannarhoḷe [6] å sto mid’dan. [[** tone]] Hann
Mattes hadde tigi opp jelltkontn å satt å åt. Krøttera låg å ømte [7];
menn oks’n [[** tone]] sto boṛtti i gammall mauṛtuv å staŋŋe å grov.
Ræs’sɐm [[** tone]] de var, sprætte oks’n [[** tone]] en joḷkḷomp opp i smɐreišša [8]
hass Mattes, så jo’ḷa [[** tone]] gauv. Hann Mattes vaṛt sinnt å tog en pank [9]
å ville jaga ’n [[** omvendt apostrof]] unna; menn oks’n [[** tone]] vreiŋne i auom å sætte haun’na [[** tone]]
imot’. [[** tone]] Da tog en Mattes ’n [[** omvendt apostrof]] i haun’na [[** tone]] å vrei litt fɐr å kjinne om
en hadde stiv nakke. Menn da small de i hæḷ’sa [[** tone]] på ’n; [[** omvendt apostrof]] nakkbeine
rauk-åv, å oks’n [[** tone]] stufte kaull, så dau sɐm en lutfisk.
Hann sleiŋne oks’n [[** tone]] på aks’la, [[** tone]] bar ’n [[** omvendt apostrof]] hemm å fɐṛtæḷ’de [[** tone]] hɐs’se [[** tone]]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
