Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hann Lat-Mattes å Jo´das. (Et eventyr).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
de hadde gått-tell. „Je kunne aller ha trutt hann hadde trɐtte
så lite“, sa ’n, [[** omvendt apostrof]] å var fæḷu tell å grine.
„Har du nå dræft-hæḷ oks’n, [[** tone]] skulle Jo’das [[** tone]] ha dæ tell jetar å
itte fɐḷk“, sa gubben. „Ja, ja", sa ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes, „kannši je hel’ler [[** tone]]
skulle gå tell hannom å høre etter te’nest“? [[** tone]] „Ja, hann var meir
fellu [1] tell hauspaunn åt dæ“, sa gubben å lo.
Menn kjærriŋa sa’ [[** tone]] de var likest å itte fɐṛtre’ [[** tone]] ’n, [[** omvendt apostrof]] menn šå-åt
å bḷi kvitt ’n [[** omvendt apostrof]] me di goe. „Du er fɐṛ stærk å gḷup kæṛ tell å gå
me slekt puhlleri sɐm å jete; de eṛ likere du reiser å fåṛ dæ tiŋ’re [[** tone]]
te’nest [[** tone]] å stɐr’re [[** tone]] løn“, sa ho.
Menn dɐm skulle itte jaga ’n [[** omvendt apostrof]] frå sæ sɐm en tiggar hell. Hann
fækk peiŋŋer i poŋ’ŋen, [[** tone]] mat i kont’n [[** tone]] å tob’bakk [[** tone]] sɐm laŋŋe armer. [[** tone]]
Hann jikk dagenes dag å spoṛde etter Jo’das; [[** tone]] menn hann var
itte go å træffe. Hann høṛde nukk både denn eine å denn are
prate om en å rofte på’n, [[** tone]] neṛ nåe rauk-sunn, hell de jikk tre’vali; [[** tone]]
menn me ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes spoṛde neiere etter hɐṛ ’n [[** omvendt apostrof]] var, visste iŋŋen
nåa greie på de.
Da ’n [[** omvendt apostrof]] hadde gått i fḷeire vikur å spōṛt sæ fram hos alle
hann træfte, råkte ’n [[** omvendt apostrof]] Jo’das [[** tone]] tell slut,
Hann satt på i gammal! mauṛtuv å kḷådde ri’ggen [[** tone]] sinn me i
grankraka-rafs [2].
„Gudag’“, [[** tone]] sa ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes. „Gudag’“, [[** tone]] sa Jo’das [[** tone, påfølgende komma mgl?]] „er de
fræmmen ute å går?“ Ja, de vaṛ da de. „Du vill-itte leie dæ dreiŋŋ?
Je har høṛt du skær itte væra så reint nø’ver [[** tone]] tell å bettaḷa“.
„Løn’na [[** tone]] ten’nkjer [[** tone]] je nukk vi skær bli fɐlekt’ [[** tone]] om; menn je ville ha
einn sɐm vaṛ [šels [[** sic, ingen avsl. ] **]] maktu“, [3] sa Jo’das. [[** tone]] «Kann du vrie denna viua
der?“ sa ’n. [[** omvendt apostrof]] Dæm’meṛ [[** tone]] så pekt’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] på i slutbjørk [4] sɐm sto der.
Ho vaṛ så kjukk sum i skåkæmne. „Je fåṛ šå“, sa ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes.
Så tog-en-tå-sæ kont’n [[** tone]] å bin’ne [[** tone]] å vrie, seint å fɐṛsek’ti. [[** tone]] Etteṛ
sɐm hann kåmm nemmere rot’n, [[** tone]] vaṛt de haḷere å vrie; menn hann
Mattes stellte så ’n [[** omvendt apostrof]] hadde viua i pæsseli di’ger [[** tone]] båga, å hann vrei
a like ne-åt mær’ken. [[** tone]]
„De var bra joṛt; menn kann du nå jæra sveire [5] på a au,
så skær je seia du er fullšæfte kær“ [[** komma mgl]] sa ’n. [[** omvendt apostrof]]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
