- Project Runeberg -  Norsk Salmehistorie / Første bind /
305

[MARC] Author: Johannes Nilsson Skaar
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

305
Djcevelen han er snild han" — faa vilde De vist blive for
fcerdet og svprge, hvorledes hun havde lcert at tale saa ugudeligt.
la, vilde hun sige, det staar i Salmebogen, der kan Du se! der
ftaar, at han er baade stcerk og snild. Vilde De saa endnu krceve,
at dette Ord stal staa der?
Ordet snild tyder nemlig paa norst Tunge:
1. vakker, tcekkelig, pyntelig (fnildt klcedt),
2. velvillig, tjenstagtig, hyggelig, om B^rn: lydig og from: et
smldt Barn.
3. veltoenkende, godhjertet, crdel, agtvoerdig. (Se Ivar Aafens
Ordbog).
Nogen ganske modsat Tydning har Ordet ikke i nogen Del af
Norges Land.
Det var umuligt at beholde et faadant Ord om Satanas. Jeg
ved nok, at Brorson ikke har brugt Ordet i denne Tydning, at
det for ham, som maafie endnu i Danmark, tyder paa ond Klog
fiab, List, men saaledes er der ingen indfM Nordmand, som
bruger eller forstaar det, uden at det lceres ham som noget frem
med, men i al Fald bliver det for ham et tvetydigt Ord. Men i
en faadan Sag maa der ikke verre noget tvetydigt. Jeg maatte
derfor have det bort. Men nu er det i Verset et Rimord, som
ikke lov sig forandre, uden at omgjøre en stor Del af Verset. Lige
ledes forekommer her Ordet Slange om Djawelen, hvilket Ord jeg
heller ikke kunde lade ucrndret (se min Redegjørelse S. 100 og 151).
Dette er ogsaa Rimord, hvilket gjorde Sagen vanskeligere. En
Dmstrivelfe af Verset vilde vist ogsaa mislykkes ; derfor lod jeg hele
Verset fare. Jeg fandt ogfaa, at det her kunde undvceres, thi For
maningens Grund er tilstrcrkkelig fremhcevet i Salmens Mrige VerZ.
Jeg har ellers ikke noget imod Versets Indhold, og Udeladelfen er
ikke steet for at fvoekke Ordets Egg og Odd.
2. Det andet Bevis for min BrK>e henter Klageren fra
V. 5 i den famme Salme, hvor der hos mig staar:
— f?r Gud vil gj^re Verden tom,
iftedetfor, siger han, at man er vant til at se og tMe:
fFr Gud vil kaste Verden om.
Jeg har her intet forandret og gjM Paastand paa Frikjenn
delfe, og at Modpartens Beskyldning stal vcere djd og magteslM.
Hvad jeg har, er netop Vrorsons Udtryk i hans Oversettelse af
denne oprindelig tydfie Salme. I alle Udgaver af Brorsons
Salmer staar det saa, hos Pontoppidan ligeledes, ogsaa Hauge
har beholdt det famme Udtryk. Salmen forekommer ellers ikke i
vore oeldre Kirkesalmebøker, og naar min Anklager siger, at man
ellers er blevet vant til at tMe og fe den af ham anfMe Form:
f^r Gud vil kaste Verden om", saa maa han enten tcenke paa
lignende Udtryk i andre Salmer, eller have det fra den af I.
Johnsen 1846 udgivne Samling af Salmer, thi der er B r o r f o ns

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:16:57 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nsalmehist/1/0307.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free