- Project Runeberg -  Nordisk teologisk uppslagsbok för kyrka och skola / 1. A - H /
31-32

(1952-1957) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aftonsång - Agder bispedøme

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

AGDER BISPEDØME en alltmer dominerande plats liksom den evangeliska kyrkovisan, varigenom de liturgiska partierna i a. trängdes åt sidan, och a. förlorade sin ursprungliga karaktär. I 1686 års kyrkolag för Svenska kyrkan säges sålunda, att a. skall börja kl. halv två. Då utlägges föreskrivna texter med sång och böner. Vid lördagens a. läses dessutom en botpsalm för deras skull, som ha för avsikt att gå till skrift och avlösning. A. är numera en predikogudstjänst, där epistel- eller aftonsångstexten för dagen utlägges. Den inledes med psalmsång samt avslutas med en böneakt vid altaret. A. hålles endast i stadsförsamlingar, med undantag för långfredagen, då VI. akten i Kristi pinas historia utlägges även på landsbygden. I Danmark, där a. även hålles på landsbygden är ordningen i regel en förkortad högmässa med predikan över evangelietexten. Nattvard firas ofta i samband med a. Under 1800-talet spåras ett nytt intresse för gudstjänstlivets liturgiska utformning, vilket också tog sig uttryck i försök att återge a. dess gamla liturgiska karaktär. A. kallas då vanligen vesper. Se även Gudstjeneste. Litt.: Edv. Rodhe, Svenskt gudstjänstliv (Sthm 1923); L. Eisenhofer, Handbuch d. kath. Liturgik 1—2 (Freiburg 1932—33); S. Widding, Dansk Messe, Tide- og Psalmesang 1—2 (Khvn 1933); P. Graff, Geschichte d. Auflösung d. alt. gottesdienstlichen Formen in d. ev. Kirche Deutschlands 1—2 (Göttingen 1937—39). S.L. AGDER BISPEDØME. Av dei nå-verande 9 norske bispedøme er A. det som ligg lengst mot sør. Det har sitt namn etter det gamle landskapet Agder, som var strandbygdene aust og vest for den sørlegaste odden i landet, Lindesnes. Men både namnet og omfanget åt dette bispedømet har skift gjennom tidene. I mellomalderen og frametter til vår tid høyrde landskapet Agder til same bispedømet som Stavanger med omland (frå ca. 1125 til 1925). Store områder i det indre av landet, skiftande gjennom tidene, høyrde og med. Bispestolen stod i Stavanger frå ca. 1125 til 1682, og i denne tid bar bispedømet namnet Stavanger bispedøme (Stavanger stift). Etter kongeleg ordre vart bispesetet 31 flutt i åra 1682—84 til den ny-skapte byen Christianssand (nyare skrivemåte: Kristiansand), og bispedømet fekk namnet Christianssands stift. Frå og med 1919 var det offisielle namnet A. Den 1. januar 1925 vart dette store bispedømet delt i to: Stavanger bispedøme i vest og A. i aust. Det nye A. kom då til å omfata 3 fylke: Vestagder, Austagder og Telemark fylke. — Historikken for dette bispedømet i mellomalderen og fram til 1682 vil ein finna i artikkelen Stavanger bispedøme. I nær-verande artikkel gjeld det soga (sv. historia) åt bispedømet for den tid bispestolen har stått i Agder, i Kristiansand. — Då biskop Jacob Jersin (1680—94) året 1684 flutte over frå Stavanger til Kristiansand, kom han til ein uferdig og fatig by utan kyrkjelege og kulturelle tradisjonar. Men kongen freista hjelpa byen fram ved priviligering og med overføring av økonomiske og administrative ordningar frå den gamle bispebyen til den nye. Katedralskule, domkapitel og økonomisk bispedøme-administrasjon vart lagd til Kristiansand, og byen fekk 1685—96 ei stor domkyrkje med utstyr av til dels kunstnarleg verd. — Framhjelp av kristen kunnskap og moral var den viktigaste oppgåva bispane hadde på 16- og 1700-talet. Jersin sette fram ein storstilt plan for opplæring av alle by-barn, men planen stranda på økonomisk vanmakt. Skulelova av 1739 og plakaten av 1741 skapte grunnlag for ein norsk ålmenskule, men sjeldan vart ordningane fullt realiserte. Ansvaret fall dess tyngre på bisp og prest, og dei fleste Agder-bispar reiste iherdig på visitas og kontrollerte og stimulerte både forkynning og opplæring. Jacob Kærup (1733 —51) var ein av dei fremste. Eksempelvis gjorde han i 1738 på 3—4 månader ei visitasferd gjennom 31 av sine 49 prestegjeld, ei reise til sjøs og til fjells på over 120 mil. — Biskop dr. P. Hansen (1798—1804) og presten H. J. Grøgaard (1764—1836) var dugande målsmenn for opplysningsrørsla i kyrkje og skule. — Haugianismen (sjå art. Hauge, H. N.) fekk rik inngang i bispedømet. Førande haugianarar var skipsreidar P. Schjeveland i Arendal, kjøpmann O. P. 32

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 3 01:42:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ntu/1/0024.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free