Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Aftonsång
- Agder bispedøme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AGDER BISPEDØME
en alltmer dominerande plats liksom den
evangeliska kyrkovisan, varigenom de
liturgiska partierna i a. trängdes åt sidan, och
a. förlorade sin ursprungliga karaktär.
I 1686 års kyrkolag för Svenska kyrkan
säges sålunda, att a. skall börja kl. halv två.
Då utlägges föreskrivna texter med sång
och böner. Vid lördagens a. läses dessutom
en botpsalm för deras skull, som ha för
avsikt att gå till skrift och avlösning. A. är
numera en predikogudstjänst, där epistel-
eller aftonsångstexten för dagen utlägges.
Den inledes med psalmsång samt avslutas
med en böneakt vid altaret. A. hålles endast
i stadsförsamlingar, med undantag för
långfredagen, då VI. akten i Kristi pinas historia
utlägges även på landsbygden. I Danmark,
där a. även hålles på landsbygden är
ordningen i regel en förkortad högmässa med
predikan över evangelietexten. Nattvard
firas ofta i samband med a.
Under 1800-talet spåras ett nytt intresse
för gudstjänstlivets liturgiska utformning,
vilket också tog sig uttryck i försök att
återge a. dess gamla liturgiska karaktär.
A. kallas då vanligen vesper.
Se även Gudstjeneste.
Litt.: Edv. Rodhe, Svenskt gudstjänstliv (Sthm
1923); L. Eisenhofer, Handbuch d. kath.
Liturgik 1—2 (Freiburg 1932—33); S. Widding,
Dansk Messe, Tide- og Psalmesang 1—2 (Khvn
1933); P. Graff, Geschichte d. Auflösung d. alt.
gottesdienstlichen Formen in d. ev. Kirche
Deutschlands 1—2 (Göttingen 1937—39). S.L.
AGDER BISPEDØME. Av dei nå-verande
9 norske bispedøme er A. det som ligg lengst
mot sør. Det har sitt namn etter det gamle
landskapet Agder, som var strandbygdene
aust og vest for den sørlegaste odden i
landet, Lindesnes. Men både namnet og
omfanget åt dette bispedømet har skift
gjennom tidene. I mellomalderen og frametter
til vår tid høyrde landskapet Agder til same
bispedømet som Stavanger med omland (frå
ca. 1125 til 1925). Store områder i det indre av
landet, skiftande gjennom tidene, høyrde og
med. Bispestolen stod i Stavanger frå ca.
1125 til 1682, og i denne tid bar bispedømet
namnet Stavanger bispedøme (Stavanger
stift). Etter kongeleg ordre vart bispesetet
31
flutt i åra 1682—84 til den ny-skapte byen
Christianssand (nyare skrivemåte:
Kristiansand), og bispedømet fekk namnet
Christianssands stift. Frå og med 1919 var det
offisielle namnet A. Den 1. januar 1925 vart
dette store bispedømet delt i to: Stavanger
bispedøme i vest og A. i aust. Det nye A.
kom då til å omfata 3 fylke: Vestagder,
Austagder og Telemark fylke. —
Historikken for dette bispedømet i mellomalderen
og fram til 1682 vil ein finna i artikkelen
Stavanger bispedøme. I
nær-verande artikkel gjeld det soga (sv. historia)
åt bispedømet for den tid bispestolen har
stått i Agder, i Kristiansand. —
Då biskop Jacob Jersin (1680—94) året
1684 flutte over frå Stavanger til
Kristiansand, kom han til ein uferdig og fatig by
utan kyrkjelege og kulturelle tradisjonar.
Men kongen freista hjelpa byen fram ved
priviligering og med overføring av
økonomiske og administrative ordningar frå den
gamle bispebyen til den nye. Katedralskule,
domkapitel og økonomisk
bispedøme-administrasjon vart lagd til Kristiansand, og
byen fekk 1685—96 ei stor domkyrkje med
utstyr av til dels kunstnarleg verd. —
Framhjelp av kristen kunnskap og moral var den
viktigaste oppgåva bispane hadde på 16- og
1700-talet. Jersin sette fram ein storstilt
plan for opplæring av alle by-barn, men
planen stranda på økonomisk vanmakt.
Skulelova av 1739 og plakaten av 1741 skapte
grunnlag for ein norsk ålmenskule, men
sjeldan vart ordningane fullt realiserte.
Ansvaret fall dess tyngre på bisp og prest, og
dei fleste Agder-bispar reiste iherdig på
visitas og kontrollerte og stimulerte både
forkynning og opplæring. Jacob Kærup (1733
—51) var ein av dei fremste. Eksempelvis
gjorde han i 1738 på 3—4 månader ei
visitasferd gjennom 31 av sine 49 prestegjeld, ei
reise til sjøs og til fjells på over 120 mil. —
Biskop dr. P. Hansen (1798—1804) og presten
H. J. Grøgaard (1764—1836) var dugande
målsmenn for opplysningsrørsla i kyrkje
og skule. — Haugianismen (sjå art.
Hauge, H. N.) fekk rik inngang i
bispedømet. Førande haugianarar var skipsreidar
P. Schjeveland i Arendal, kjøpmann O. P.
32
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Wed Dec 3 01:42:20 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ntu/1/0024.html