gud, Mars krigens gud osv. De babylonske presters vitenskap utarbeidet astralteorien så systematisk at mange assyriologer har vært tilböyelige til å sette likhetstegn mellom den og babylonsk religion. Men man behöver bare å undersöke en enkelt gudeskikkelse f. eks. Isjtars, for tydelig å se at denne gamle fruktbarhetsgudinnen, som opprinnelig var en underjordisk guddom, fra begynnelsen av ikke hadde noe å gjöre med planeten Venus; dit har först den astrologiske vitenskapen plasert henne, likesom den også stilte andre eldre guder sammen med de övrige planetene. Fra Babylonia og Egypt spredte a. seg til India og i Middelhavslandene. I Grekenland fikk a. et spekulativt tilsnitt hos pytagoreerne og Platon. I hellenistisk tid og særskilt i middelalderen utviklet a. seg til en kvasivitenskapelig astrologi under påvirkning fra araberne. Å betrakte a. som religionens begynnelse ville være et lite begrunnet standpunkt; meget ofte stammer den fra en sen og reflektert tid, som allerede har overvunnet en naivere gudetro og erstattet denne med en halvt vitenskapelig naturkult. Se også Astrologi. Litt.: J. N. Lockyer, Dawn of Astrology (London 1894); E. G. Seler, Gesammelte Abhandlungen zur amerikanischen Sprach- und Altertumskunde (4 bd Berlin 1902—1923); F. K. Kugler, Sternkunst und Sterndienst in Babel (Münster 1907—1912); F. Cumont, Den astrala religionen i forntiden (Sthm 1912); K. W. Gundel, Sterne und Sternbilde im Glauben des Altertums und der Neuzeit (Bonn 1922); K. W. Gundel, art. A. i Reallexikon für Antike und Christentum (1941 ff.). G. S. ASTROLOGI, kunsten å forutberegne kommende hendelser og særlig menneskenes skjebne av himmellegemenes stilling, har helt ned til middelalderens utgang vært en bærende makt i folkenes liv. Den brakte et storslått og sluttet verdensbilde, tok bort livsangsten og styrket bevisstheten om menneskets evige bestemmelse. Grunntanken var at det rådde en mystisk sammenheng mellom stjernenes gang på himlen og begivenhetene på jorden. Ved å observere himmellegemenes posisjon i gitte öyeblikk 213 ASTROLOGI kunne man derfor forutsi kommende hendelser. De jordiske ting viser ingen dypere sammenheng. Den sees alene i den himmelske orden som de stråler ut fra, og som er ledet av Gud. På himlens hvelv kan de kyndige iakttagere lese begivenhetenes mening i planetenes rolige, men stadig vekslende gang mellom stjernene, der er Guds råd og verdens skjebne skrevet! A. har antakelig vært dyrket av alle eldre kulturfolk. Men den eldste form for a. som vi virkelig kjenner, er den babylonske. Denne har dog ikke den elde, folkelighet og vidtfavnende betydning for den orientalske verden som »panbabylonistene» antok. Den babylonske astralteori om verdensaltet er resultatet av fornuftspekulasjoner som har lite med folketro å gjöre. Iakttakelsen av uforanderligheten i stjernenes omlöp förte de kaldeiske astrologene inn på tanken om en nödvendighet som sto over gudene. Men den religiöse oppfatning av verdensordenen som resultatet av en guddommelig skaperakt levde videre. Gjennom astronomiske iakttakelser hadde prestene tidlig lært at årstidene og deres mektige innvirkning på alt levende er bestemt ved solens stilling på himlen, dens forhold til andre himmellegemer. Hver av planetene hadde sin egen art, og i hver av dem trodde man at de store skjebnestyrende gudene åpenbarte seg. Denne tanken opptok grekerne i löpet av det fjerde hundreåret f. Kr., og det var först på grunnlag av den greske vitenskap at a. ble utformet til et fast sluttet system. Dette hviler på den hellenistiske planetordningen i rekkefölge som går ut fra planetenes avstand fra jorden, mens babylonerne hadde en annen helt vilkårlig orden. I den babylonske a. var månen, i den greske solen den sentrale guddom. Det fundamentale prinsipp at hver planet er navngitt etter sin guddom og at karakteren av denne guddom blir overfört til planeten, er overtatt fra babylonerne. Under innflytelse fra den vitenskapelige astronomi fikk på gresk jord de opprinnelig mytologiske forhold en matematisk behandling. Å beregne et horoskop, d. v. s. stjernenes stilling i et menneskes födsels- 214