BAUR ne bevissthet trådt frem i sin absoluthet og universalitet. Den paulinske Kristus-tro forstod B. som tro på den i Kristus givne enhet av Gud og menneske: Ånden var prinsippet for den kristne bevissthet om Gud, identisk med Guds egen ånd. Sin forståelse av Paulus og dermed av urkristendommen bygget B. på »hovedbrevene», Gal., 1. og 2. Kor. og Rom. I kritiske undersøkelser bestred han pastoralbrevenes ekthet og Ap. G.s troverdighet. Etterhvert forkastet han også de øvrige mindre Paulusbrev. Han ble imidlertid ikke stående ved den negative kritikk, men tilstrebet en »positiv> kritikk som siktet på å forstå skriftene ut fra deres historiske situasjon, innhold og tendens. Ap. G. og de nytestamentlige brev, bortsett fra hovedbrevene, ble innordnet på forskjellige punkter į utviklingen hen mot den katolske syntese. B., som hadde forholdt seg taus i striden om D. F. Strauss’ »Jesu liv» (1835) vendte seg først relativt sent til evangeliekritikken. Det betydningsfulle lå her i hans metodiske ansats, å forstå evangeliene som dokumenter fra den eldste kristendoms spenningsfylte idéhistorie. Joh. representerte den sammenfattende enhet av synoptisk Jesusbillede og paulinsk kristologi, helt bestemt av Logos-idéen. Historisk kildeverdi hadde bare de tre første evangelier, og av dem bare Matt., som var det jødekristne evangelium, mens Luk. var det paulinske og Mark. et utdrag av de to andre. På dette siste punkt var B.s resultat foreldet alt da det fremkom. For B., som for Hegel, var idéene i historien viktigere enn personlighetene. Han hadde i Jesus vesentlig sett den i hvem religionens og menneskehetens idé, enheten av Gud og menneske, på avgjørende måte var trådt frem i menneskehetens bevissthet. I det billede av Jesus han tegnet på grunnlag av kritisk bruk av Matt. lå imidlertid hovedvekten på konsentrasjonen om det etiske sinnelag og bevisstheten om Gud som far. Dette er ett av flere vitnesbyrd om at B. i sin forskning etterhvert frigjorde seg fra den hegelske begrepsskjematisme, men til gjengjeld nærmet seg rasjonalismen. Men B. 283 bevarte den dobbelte frontstilling mot en dogmatisk historieskrivning som så kirkehistorien som en kamp mellom Gud og djevelen og mot en rent empirisk historieskrivning som ikke nådde frem til en meningsfylt helhetsforståelse av den historiske utvikling. B.s livsverk betød et sterkt incitament for historisk studium av N. T. og urkristendommen. Han kunne bare overvinnes ved sitt eget våpen, metodisk historisk kritikk. Han hadde også selv en rekke elever. Men selve skolen gikk relativt raskt i oppløsning. For noen (Schwegler, Zeller) ble veien til de teologiske fakulteter stengt. Andre falt fra (Ritschl1*). Med de senere av tilhengerne (Hilgenfeld, Pfleiderer, Weizsäcker, Holsten, H.J. Holtzmann) munnet retningen etter hvert ut i den bredere strøm av liberal teologi* ved 1800-tallets slutt. Mens B. ut fra sine idealistisk-filosofiske forutsetninger formådde å forene kritikken med en på sitt vis teologisk forståelse av N. T. og dogmehistorien, tenderte den senere liberale teologi mot en empirisk historisism e, hvor de teologiske utsagn i Skrift og dogmehistorie bare ble forstått som nedslag av menneskelig fromhetsliv. En nyvåknet interesse for det saklig-teologiske innhold har i senere år delvis ført til at en har knyttet tilbake til B. (Lohmeyer og i noen grad Bultmann). Enkelthetene i B.s kritikk og historie-rekonstruksjon har idag stort sett bare forskningshistorisk interesse. Men hans forskningsprogram reiser et spørsmål som stadig er aktuelt: Om, og hvordan, det er mulig å nå til en på en gang historisk og teologisk forståelse av N. T. og dogmehistorien, uten å trekke vilkårlige grenser for den historiske kritikk — og uten å foreta filosofiske omtydninger. Hovedverk: Die christliche Gnosis (Tübingen 1835); Die christliche Lehre von der Versöhnung (Tübingen 1838); Die christliche Lehre von der Dreieinigkeit und der Menschwerdung Gottes, I—III (Tübingen 1841—43) ; Paulus (Stuttgart 1845; 2. ed. 1866/67); Lehrbuch der christl. Dogmengeschichte (Stuttgart 1847; 2. og 3. ed. 1858 og 1867); Kritische Untersuchungen über 284