tre bededagene (dies rogationum): mandag, tirsdag og onsdag like før Kristi himmelfartsdag. Disse tre dagene ble oftest kalt »gangdagene» fordi det da var prosesj on e r. Disse var meget populære og holdt seg lenge etter reformasjonens innførelse. I Sverige ble de først avskaffet i 1772. Men de fleste protestantiske bots- og bededager har likevel sin opprinnelse i en annen gammel kirkeskikk. De henger nemlig sammen med de fire årlige strenge fastetider: quatem b e r-fastene (norsk: imbre-dager, dansk: tamperdage) som i den romerskkatolske kirke ennu blir holdt tre dager (onsdag, fredag og lørdag) 1. i annen uke i den lange fastetid før påske, 2. i pinseuken, 3. i tredje uke i september og 4. i tredje uke i advent. Ved reformasjonen ble disse fire fastetider for det meste omdannet til prekendager, men disse falt etter hvert bort. I steden fikk flere kirker ordinære og ekstraordinære b. Den første gruppe omfatter de faste, ukentlige eller månedlige bededager, da litaniet skulle synges etter prekenen. I Danmark-Norge ble de senere kommuniondager og mistet sin karakter av b. Ennå finnes der i byene spredte rester av disse — i regelen på onsdag eller fredag. Ved siden av disse faste b. ble det i 16. og 17. århundre med jevne mellomrom forordnet ekstraordinære bots- og b. De første finner vi 1540-årene både i Tyskland, Sverige og Danmark-Norge. Ofte var det både to og tre, ja helt opp til åtte i året og i regelen flere dager i trekk. Tidspunktet for disse b. faller ikke sjelden sammen med tidene for de gamle kvatemberfastene. Snart gjaldt de hele landet, men også spesielle egner eller en enkelt by kunne anordne slike ekstraordinære b. Derved skulle man avbe nød og ulykker, pest og tørke, Guds vrede og straff og ikke minst: avlegge sin synd og ondskap og gjøre bot og omvende seg. Ikke minst i Sverige er det en tydelig sammenheng mellom de gamle kvatemberdagene og b.: fra 1676 har dette land hvert år hatt fire b. som i begynnelsen ble holdt på hverdager, men siden 1807 på søndager. Den første faller i fastetiden og er botsdag, den annen i april-mai er reformasjonsdag 293 BEDEDAGER (slik siden 1889). Tredje b. i juli er misjonsdag (slik siden 1873), og den fjerde, i oktober, er takksigelsesdag. Hver nyårsdag oppleses fra prekestolene en »Böndagsplakat» som forfattes av erkebiskopen, men kommer i kongens navn og som bestemmer tidspunktet for de fire b. Siden 1921 har b. hait sin egne, faste epistel- og evangelie-perikoper. I Finland er de fire b. siden 1813 holdt på søndager: den første er botsdag, den annen ungdommens dag, den tredje reformasjeonsdag og den fjerde takksigelsesdag. Som avløser av de gamle ekstraordinære b. fikk Danmark-Norge en bestemt faste-, bots- og b.-dag, »Den store bededag» på fjerde fredag etter påske. Forordningen (27. mars 1686) om denne b. var meget streng når den påbød at alle vertshus og kroer skulle være stengt fra kl. 6 kvelden før; all handel og virksomhet var likeledes forbudt. Alle kongens undersåtter skulle »ædruelig, skikkelig og betimelig komme til Kirken paa denne Bededag, samt faste, indtil alle Tienesterne ere forrettede». Dagen fikk et mer dystert preg en selv Langfredagen. Naturligvis skulle også det store litaniet synges den dagen. Særlig i 19. og 20. århundre har det ofte vært forslag om å gi den dystre bots- og b. en mer passende plass i kirkeåret enn den opprinnelig hadde: nemlig midt i gledens tid mellom påske og pinse. I Norge ble Bededagen i 1916 flyttet til fredag før Allehelgens dag som er første søndag i november. Under okkupasjonstiden ble Bededagen flere ganger midlertidig suspendert av hensyn til arbeidslivet, og også etter krigen har statsmyndighetene av samme grunn fremsatt forslag om å sløyfe den eller henlegge den til foregående søndag. Fra kirkelig og liturgisk synspunkt er det dog ikke nogen tilfredsstillende løsning å henlegge en faste- og botsdag til søndagen, som er gledesdagen over Kristi oppstandelse, men til tross for at en avstemning (i 1947) i landets kommunestyrer og menighetsråd viste et klart flertall for å beholde den gamle ordning, er Bededagen likevel blitt henlagt til søndag før Allehelgensdag (1950). I Danmark kalles denne dag gjerne 294