BIBELÖVERSÄTTNINGAR tillsattes 1861. Dock blev det av kommittén översatta G. T. icke godkänt av kyrkomötet 1886, men däremot gillades översättningen av N.T. av kyrkomötet 1913 för provisoriskt bruk. Äntligen ledde det långvariga arbetet till definitivt resultat, då kyrkomötet 1933 godkände den nya översättningen av G. T. och 1938 den fullständigt omarbetade översättningen av N.T. samt de gammaltestamentliga apokryferna. Huvudansvaret låg under arbetets sista skede på biskop J. A. Mannermaa samt professorerna Arth. Hjelt och A.F. Puukko. Den nya finska kyrkobibeln har bibehållit den arkaistiska bibelstilen, men samtidigt har den tagit med element från det uttrycksfulla folkspråket. Som språkgranskare hade kommittén sådana mästare bland de finska skriftställarna som Juhani Aho och Otto Manninen. Översättningen, som grundar sig på de kritiska texterna, eftersträvar ordagrannhet och undviker parafraserande förklaringar. Litt.: En utförlig framställning av den finska bibelns historia har publicerats av A. F. Puukko, Suomalainen raamattumme (= Vår finska bibel, Helsingfors 1946). A La Norske. I middelalderen ble stykker av Vulgata oversatt muntlig i forkynnelsen; litterære nedslag av slik oversettelse er de tallrike bibelsitater i den gammelnorske litteratur, samlet av J. Belsheim. Det store bibelverk Stjorn er et vitnesbyrd om høymiddelalderens kirkelige og litterære kultur. Navnet betyr »styrelse», d.v.s. Guds verdensstyrelse, frelseshistorien. Verket er laget av en klerk ved Håkon V. Magnussons hoff ca. 1310. Første del, 1. Mos. 1—2. Mos. 18, er en overs. med innskutt kommentar hele veien med historiske, naturhistoriske og teologiske opplysninger. Annen del, fra 2. Mos. 19 til og med Kongebøkene, er en fri overs. uten kommentar. Reformasjonen frembrakte i Norge, til forskjell fra alle andre land, ingen b. til folkespråket. Forklaringen er å finne i landets politiske og kulturelle avmakt. I århundrer etter reformasjonen ble de danske b. brukt. Noen folkebok ble bibelen her som annetsteds ikke før i pietismens tid, og i strengere forstand ikke før i det 19. årh. Bokens 379 pris og den mangelfulle leseferdighet var lenge uoverstigelige hindringer for at bibelen kunne bli allemannseie. Med opprettelsen av Det norske Bibelselskap 1816 begynte en ny tidsalder i bibelutgivningens og b:s historie i Norge. 1819 og 1830 ble det utgitt reviderte edisjoner av N. T. i den danske Resen-Svaningske overs. Først i 1904 kunne Bibelselskapet utsende en overs. av N. T. som var helt uavhengig av den danske tradisjon. Den nyeste revisjon av 1930 har brakt utgaven av 1904 i samsvar med rettskrivningsreformen av 1917. Bibelselskapets første fullstendige bibelutgave utkom i 1854. En samlet bibelovers. med G.T. oversatt fra grunnteksten uten tilknytning til de danske oversettelser kom 1891. Adjunkt Chr. Thistedahl og professor C. P. Caspari har her ydet det største arbeid. Språket har treffende vært karakterisert som »gullalderdansk» med arkaiske trekk som flertallformer i verbene. Forskjellen i stilpreg mellom G. T. av 1891 og N. T. av 1904 var stor og nødvendiggjorde straks en revisjon av G. T. I 1930 forelå en revidert utgave også av G. T. med 1917-rettskrivningen; språket var her sterkt fornorsket i forhold til 1891. Konkurransen med Det britiske Bibelselskap som gjennom hele det 19. århundre solgte bibler uten apokryfene til en billigere pris enn Det norske Bibelselskap, førte til at dette fra 1893 begynte å utsende bibelen uten apokryfene, og disse forsvant snart fra alle de vanlig solgte bibelutgaver. I 1870- og 80-årene utgav noen av māålbevegelsens pionerer overs. av enkelte bibelske skrifter til dialekter eller til normalisert landsmål. I 1889 kom hele N. T. En fullstendig landsmäålsbibel ble først utgitt 1921 av Studentmållaget og i revidert skikkelse 1939 av Bibelselskapet. Den raske omformningsprocess som det norske språk nå er inne i, har fremkalt behov for nye eksperimenter i b.s-arbeidet. I 1951 utsendte Bibelselskapet som en prøve en »ungdomsutgave» av Markusevangeliet oversatt til moderne muntlig riksmål med moderate former, men med ordvalget redusert mest mulig til dagligtalens ordforråd. 380