melt og vel kjent fenomen i religionenes verden. Ofte er det bare rå og plumpe b., men på høyere kulturtrin finner vi også en mer kunstnerisk fremstilling — i maleri eller plastikk — av personer eller gjenstander. Ofte er disse b. gjenstand for regulær dyrkelse: det blir bedt og ofret til dem, særlig da mat, eller de blir smurt med fett og olje for å trives og for å kunne bli »kraftfyllte» og i stand til å hjelpe sine dyrkere. Som oftest er b. en fremstilling i menneskeskikkelse, men flere religioner (særlig den gamle egyptiske) har dessuten også dyre-b. I høyerestående religioner har b. mer den oppgave å være et middel til å vekke og nære den personlige andakt, eller b. brukes som hjelpemiddel ved religiøs belæring. En viktig forutsetning for b.-dyrkelse er en primitiv trang til konkretisering av den åndelig-religiøse virkelighet og en tenkemåte som ikke sondrer så sterkt mellom ånd og materie, men lar alle former for liv og eksistens gå over i hverandre slik at alle ting hører sammen og har del i hverandre (partisipasjon). 2. G. T. har strenge forbud mot billedlig fremstilling av Gud og også mot avbildning av skapte vesener (2. Mos. 20: 4 f.; 5. Mos. 4: 15—18). Men levninger fra den kananeiske religion og innflytelsen fra de omkringboende folk og deres b.-dyrkelse holdt i lange tider visse former for b. og b.-dyrkelse i live også i Israel (2. Mos. 25:18f.; Dom. 17:5; 1. Sam. 19:13; 2. Kong. 23:24 o. fl. a. s.). Mange av profetene bekjempet denne b.-bruk og b.-dyrkelse kraftig, men en helt b.-fri religiøs kultus finner vi først i tiden etter eksilet og i senjgødedommen. 3. N.T. taler ikke mye om denne sak, men Jesu ord om tilbedelsen i ånd og sannhet (Joh. 4:24) er til visse tider i kirkens historie blitt tolket og anvendt som et hovedargument mot en overhåndtagende bruk av b. Paulus taler både som jøde og som Kristi apostel når han i sin tale på Areopagos advarer athenerne mot å tro at >»guddommen er lik gull eller sølv eller sten, et billedverk av menneskelig kunst og tanke» (Ap. G. 17:29). Johannes åpb. er for en stor del 393 BILLEDE et kampskrift mot den religiøse kultus av keiserens b. som uforenlig med kristen tro (se bl. a. 15:2; 14: 9f.). 4. Kristen b.-dyrkelse og b.-strider. B.-forbudet i G.T. og kristendommens betoning av Guds opphøyethet og transcendens (bl. a. Joh. 6:46; 1. Tim. 6:16) avholdt den eldste kirke fra b. og b.-kunst, men allerede katakombemaleriene viser at denne negative holdning ikke ble opprettholdt lenge. I begynnelsen var det mest Kristus som ble fremstillet, og her hadde allerede de nytestamentlige forfattere banet vei ved å kalle ham Guds b., avbillede o.1. (2. Kor. 4:4; Kol. 1:15, Heb. 1:3). Den første kristne kunst var overveiende av symbolsk karakter — særlig ved fremstillinger av Faderen og Anden, og det var først senmiddelalderen og renessansen som brøt denne gamle tradisjon ved sine bastante trepersonfremstillinger. Det var særlig fra 4. århundre av — da kirken hadde seiret og fått officiell anerkjennelse og fred — at den i stadig stigende utstrekning tok kunsten i sin tjeneste. Særlig i Østkirken ble b. ofte gjenstand for en dyrkelse som kunne ta rent overtroiske former, fordi folkefromheten ikke maktet å skjelne mellom tilbedelsen av den virkelighet b. ville uttrykke (Kristus, Maria, helgenene o. s. v.) og b. selv. Kirken forsøkte også til en viss grad å forsvare b.-dyrkelse ved å hevde at den synlige symbolikk er nødvendig for å tilegne seg det åndelige. Det ble også hevdet at den ære som ble vist b. (avbilledet, typus), gikk over på det b. ville fremstille (prototypus). Den greske keiser Leo Isaurieren prøvde å komme b.-dyrkelsen til livs da han i 726 forbød den og gav befaling om at b. skulle fjernes fra kirkene. Den bildstrid han dermed satte i gang, endte med kirkemøtet i Nikea år 787 hvor b.-vennen e delvis seiret idet det da ble fastslått at man bør vise b. æresbevisninger, mens det bare er Gud som skal dyrkes. I Østkirken fortsatte likevel b.-stridene inn i det følgende århundre. I denne kirkeavdeling har kunsten alltid vært under streng kontroll av kirken, og her er ennu bare det to-dimensjonale b. tillatt, mens all skulptur 394