36; Olav (II) Hartviksson 1440—48; Thorleif Olafsson 1450—55; Paulus (II) Justiniani 1457— 60; Finnboge Niklesson 1461—74; Hans Teiste 1474—1506; Andor Ketilsson 1507—22; Olav (III) Thorkelsson 1524—35; Geble Pederssøn 1537—57; Jens Pederssøn Schjelderup (I) 1557 -—82; Anders Foss 1583—1607; Anders Mikkelssøn Kolding 1607—15; Nils Paaske 1616—36; Ludvig Hanssøn Munthe 1636—49; Jens Pederssøn Schjelderup (II) 1649—65; Nils Enevoldssøn Randulf 1665—1711; Nils Pederssøn Smed 1711 —16; Clemens Schmidt 1716—23; Marcus Müller 1723—31; Oluf Cosmussøn Bornemann 1731 —47; Erik Ludvigssøn Pontoppidan 1747—57; Ole Tidemand 1757—62; Frederik Ahrentz 1762 —74; Eiler Hagerup 1774—78; Søren Friedlieb 1778—79; Ole Irgens 1779—1803; Johan Nordahl Brun 1803—16; Claus Pavels 1817—22; Jacob Neumann 1822—48; Peder Christian Hersleb Kjerschow 1848—57; Jens Mathias Pram Kaurin 1858—63; Peder Hersleb Graah Birkeland 1864—80; Fredrik Waldemar Hvoslef 1881—98; Jacob Liv Rosted Sverdrup 1898—99; Johan Willoch Erichsen 1899—1916; Peter Hansson Hognestad 1916—31; Andreas Fleischer 1932 —48; Ragnvald Andreas Indrebø 1948—. Litt.: J. Fr. Lampe—D. Thrap, Bergens Stifts biskoper og præster efter reformationen 1—2 (Kristiania 1895—96); A. E. Ericksen, Bergens kathedralskoles historie (Bergen 1906); H. Nilsen, Kirke- og skoleforhold i Bergen i biskop Jacob Neumanns tid (diss. Oslo 1948); dens., Kirkelige og religøse forhold i Bergens stift i biskoppene Pavels’ og Neumanns tid (Oslo 1949); Årbok for Bjørgvin bispedøme 1950 f. A.S. BJØRNSON, Bjørnstjerne (1832—1910), var prestesønn, f. i Kvikne. Student 1853, men oppgav tanken på å studere. B. ville bli dikter og oppholdt livet som journalist. 1856—57 utgav han »Illustreret Folkeblad» hvor han offentliggjorde sine første fortellinger og også et angrep på den dystre pietisme som dengang bredte seg i Norge (se Johnson, Gisle). Deltagelsen i studentertoget til Uppsala og København 1856 i skandinavismens glanstid vakte ham dikterisk og inspirerte ham til å ta opp emner fra Norges historie. Hans gjennombrudd kom med det historiske drama »Mellem Slagene», oppført 1857, og bondefortellingen »Synnøve Solbakken» (1857). Som teatersjef i Bergen 1857—59 skrev han skuespill og fortellinger og deltok i tallrike feider. 14 417 BJØRNSON Bjørnstjerne Bjørnson. Ved å forene de nasjonale krav overfor Sverige og de liberale og demokratiske idéer la han grunnen til venstrepartiet som nå var i sin vorden. Fra 1859 opptrådte han som folketaler i stor stil. En utenlandsreise 1860—63 med studier av kunst og litteratur virket inspirerende på hans dikterevner. I Rom skrev han dramaene »Sigurd Slembe» og »Kong Sverre» med emner fra borgerkrigenes tid i Norge. 1863— 73 var han bosatt i Kristiania og var 1865 —67 teatersjef her. Det historiske drama »Maria Stuart» (1864) og det borgerlige lystspill »De nygifte» (1865) gjorde stor lykke, også utenfor Norden. 1865—71 redigerte han det meget utbredte »Norsk Folkeblad», hvor både dikteren og politikeren B. i rikt mål kom til orde. B. hadde aldri vært noen egentlig religiøs natur. Hans diktning og journalistikk dreiet seg om estetiske, politiske og sosiale emner, mens kirke og kristendom inngår som en selvfølgelig staffasje både i bondefortel- 418