klær igjen innført, og distribusjonsordene ved nattverden ble en sammenarbeidelse av de to tidligere formler. De senere revisjoner har ikke vært store. I 1662 undergikk B. en siste revisjon som i hovedsaken sterkt betonte dens katolske karakter, selv om den på ganske underordnede punkter imøtekom noen av kravene fra puritansk side. Det er denne bønnebok av 1662 som ennå er den gjeldende — bortsett fra visse endringer i lektionariene i 1872. De siste 100 år har vært vitne til en sterk vekst innenfor den anglokatolske fløy i den anglikanske kirke, og den voksende ritualisme har som aldri før gjort de liturgiske spørsmål brennende. Særlig i 1920-årene var det meget debatt i anledning av en foreslått revisjon av bønneboken hvor bl.a. nattverdritualet hadde fått en epikle s e-lignende bønn etter Østkirkens mønster; (epikles, en bønn, vor man påkaller den hellige Ånd om å komme ned og forvandle nattverdsgavene til Kristi legeme og blod). Men kampen gjalt spesielt en rubrikk om reservasjon av de tiloversblevne nattverd-elementer. Til tross for at forslagene var blitt godkjent av alle kirkelige instanser strandet revisjonplanene i parlamentet i 1927—28. Dette har ført til at mange av biskoppene har tatt saken i sin egen hånd og på eget ansvar tillatt prestene i sine resp. stift å bruke »The Prayer Book as proposed in 1928> — så fremt også deres menigheter har vært enig i det. I forhold til romerkirkens gudstjenestebøker har B. følgende karakteristika: den har forenklet ritualene og gitt dem engelsk språkdrakt; den bygger i meget høy grad på bibelen og på bibellesing og har dertil villet gjøre gudstjenestene tilen m enighetssak. Sammenlignet med evangeliskluthersk gudstjenesteliv inneholder bønneboken mer lovprisning og tilbedelse. Dette henger for en stor del sammen med at mens Luther nesten utelukkende gikk ut fra Missalets gudstjenesteform: høymessen, har B. også tatt opp store deler av Breviariet. Dettes tidebønnlesing har bønneboken gjengitt i sterkt revidert form som daglig Morning- og 433 BOOK OF COMMON PRAYER And Admiufiranon Of she SACRAMENTS. AND OTHER RITES & CEREMONIES Ofihe EBURED, Actonding te tetis f the NGLAND, ihe «r “P SAHL e Yu or Sautin CHUREHS FORM sn MANNER LJ k BIS HOPSSPRIESTS, Titelside til Book of Common Prayer, utgaven av 1662. Evening-Prayer. Begge disse bønnetjenester begynner med syndsbekjennelse, absolusjon -og Fader vår, men selve hovedstammen er den antifonale (korvise) resitasjon av Davidssalmene som er inndelt etter antallet dager i måneden. Dertil kommer lange lesestykker fra G.T. og N.T. som leses igjennom henholdsvis en og to ganger i løpet av et år. B. inneholder også ritualene for prestens og biskoppens spesielle handlinger (dåp, konfirmasjon, ordinasjon o. s. v.) og naturligvis nattverdliturgien. I denne er det visse forskjeller fra den liturgi vi har i de nordiske kirker. Da ritualenes ordlyd ofte har en meget vid formulering, tolkes de til dels meget forskjellig av de ulike retninger innenfor kirken. På grunn av sitt rike bibelske innhold og den vakre, ja beåndede liturgiske språkdrakt har B. i stor utstrekning påvirket også de engelske frikirkesamfunn 434