U tant religion, samtidig som også indre lærestridigheter førte til fikseringen av den calvinske ortodoksi på Dordrechtsynoden 1618—19, en nederlandsk nasjonalsynode hvor også representanter for c. i Sveits og Tyskland og endog for den anglikanske kirke deltok, idet den ble regnet for reformert. Da Jakob I i 1610 hadde avskaffet c. som Skottlands religion ved å innføre episkopal kirkeforfatning og derpå den anglikanske liturgi 1637, reiste folket seg til kamp for sin tro. Opprøret forplantet seg til England, hvor det puritanske parlament søkte hjelp hos skottene og derfor lovet å innføre presbyteriansk kirkeforfatning og lære i England for å oppnå kirkelig enhet mellom de to land. Westmipnster-syn oden 1643—49 utarbeidde et calvinsk bekjennelsesskrift, en katekisme og en kirkeordning, som imidlertid aldri ble innført i England, hvor independentene snart kom til makten under Cromwell. Derimot ble disse dokumenter akseptert i Skottland og ble grunnleggende for de presbyterianske kirker i Nord-Amerika. Etter en religiøst og teologisk rik periode på 1600-tallet (teologisk blomstring i Frankrike og Nederland, et fromhetsliv i Nederland som gav inspirasjon til den begynnende lutherske pietisme) oppviser 1700-tallet en viss matthet. I det 19. årh. ble de preussiske unionsplaner omsider realisert under Friedrich Wilhelm III i 1817 og 1830, etterfulgt av en tilsvarende union i flere andre tyske land med begge konfesjoner. Vekkelser i Skottland og Sveits førte til hedningemisjon og i hjemlandene til kamp om kirkeforfatningen med betydelige frikirkedannelser. Ved »The great disruption» 1843 brøt 2/5 av Skottlands prester med sine menigheter ut av folkekirken og stiftet en frikirke, som 1929 ble gjenforenet med folkekirken etterat denne hadde fått sin etter genuint calvinsk oppfatning nødvendige selvstendighet overfor staten anerkjent. I Nederland førte dogmatiske stridigheter til et skisma 1886 mellom den større bredkirkelige Hervormde Kerk og Gereformeerde Kerk som representerer den 17 513 CALVINISMEN calvinske ortodoksi og strenge kirketukt. Parallelt med Luther-renessansen i de lutherske kirker har i det 20. årh. gått en Calvin-renessanse. Gjennom teologer som Barth og Brunner er c. blitt en åndsmakt også utenfor de reformerte kirker, og c. gjør seg idag sterkt gjeldende i kirkenes økumeniske samliv. 3. Utbredelse. I sitt moderland Sveits har de reformerte kirker tilsammen 2.2 mill. medlemmer, noe over halvparten av befolkningen. Kantonkirkene er innbyrdes selvstendige; i de fleste kantoner er kirke og stat skilt, eller kirken i hvert fall sikret selvbestemmelsesrett. Ay Frankrikes 1 mill. protestanter tilhører 0.7 mill. den reformerte kirke. I Nederland omfatter de reformerte kirker 3.9 mill. eller 41 % av folket. Derav har Gereformeerde Kerk 0.7 mill. Tyskland har kanskje 3 mill. reformerte, når de menigheter som har reformert bekjennelse innenfor de unerte kirker medregnes. I Vest-Tyskland finnes en del rent reformerte kirker. I Tsj ekoslovakia kan man regne 0.2 mill., i U ngarn 1.9 mill., i Polen 70.000. Mens den presbyterianske kirke i England er en meget liten minoritet, er den i Skottland nasjonalkirke og omfatter det store flertall av nasjonen. Gjennom en rekke lovreformer har kirken fått sin lovgivning og presteutnevnelsene i sin egen hånd. I de Forente Stater teller de reformerte kirke med presbyteriansk forfatning tilsammen 3 mill. Der er en rekke atskilte samfunn som nedstammer fra forskjellige moderkirker i Europa. I Canada teller den rent presbyterianske kirke 0.8 mill., mens presbyterianere også er forenet med metodister og kongregasjonalister i »United Church of Canada» (2.2 mill.). Australia med New Zealand har 1.1 mill. I S y d-Afrika har de mange reformerte kirker tilsammen 1.6 mill. medlemmer. Hertil kommer misjonskirker. En »Alliance of Reformed Churches holding the Presbyterian System» ble stiftet på en verdenskongress i Edinburgh 1877. 4. Egenart. Der er et så stort mål av overensstemmelse mellom c. og lutherdommen 514