del i ham gjennom den sakramentale handling. 6. Kirkeforfatning. Den presbyterianske forfatning kjenner bare ett kirkelig embete (eng. ministry), presbyter-embetet, ikke det katolske embete med tre grader biskop, prest, diakon. Etter reformert oppfatning er episkopoi i N.T. identisk med presbyteroi eller utgjør en gruppe innenfor disse: de av de »eldste» som forvalter ord og sakrament. Ifølge Calvin er der 4 sideordnede tjenester (offices) i kirken, innsatt av Herren: pasteurs, docteurs, anciens og diacres, hver med sitt virkefelt: forkynnelse med sjelesorg og sakramentforvaltning, undervisning, kirkestyret og fattigpleien. Skriftbevis er Ef. 4:11; Rom. 12:7 og 1. Kor. 12:28 hvor de ekstraordinære embeter for den første kirketid skal trekkes fra: apostler, profeter og evangelister. Legmannspreken avvises prinsipielt. Menigheten velger selv sin pastor, eller hvis han utnevnes av staten eller en provinssynode, har menigheten etter reformert oppfatning i hvert fall avvisningsrett. Docteurs omfatter alle lærere i kristendomskunnskap, fra folkeskolens til de teologiske professorer. »Eldste» er ansette menighetslemmer, valgt av menigheten for livstid til å forestå administrative og disiplinære oppgaver. Pastorer betraktes stundom som en gruppe innenfor »de eldste», jfr. ovenfor; de er da, i den engelske terminologi, teaching elders, mens de andre er ruling elders. Kirkestyret er bygget opp som en rekke råd, i Skottland kalt church courts. I hvert av dem sitter pastorer (ministers) og »eldste». Menighetsrådet heter kirk-session (i Frankrike: consistoire), består av den enkelte menighets pastorer og eldste og har administrative og rådgivende oppgaver, men skal ganske særlig overvåke kirketukten. Næste instans er the presbytery som omfatter flere menigheter og består av distriktets prester og en eldste for hver menighet. Denne instans ansetter og eventuelt også avsetter pastorer. Overordnet er the synod, og for hele kirken nasjonalsynoden, General Assembly med lovgivende 517 CALVINISMEN Interiør fra Saint-Pierrekatedralen i Genève. og dømmende myndighet. I denne sitter både pastorer og lekmenn, valgt av de underordnede instanser. 7. Gudstjenestelivet. Det reformerte kirkeinteriør er preget av enkelhet. Der er ingen bilder, normalt ikke engang et krusifiks (motivert med dekalogens billedforbud). I regelen finnes heller icke noe alter, men et bord som brukes ved nattverden, og som presten ofte bruker som lesepult, hvis han ikke leder hele gudstjenesten fra prekestolen. Ofte er kirkerummet orientert etter sin tverakse, og lyse, høye vinduer gir rummet ytterligere preg av å være prekenlokale. Presten forretter liturgien i sort prestekjole uten messeklær. Den strenge c.s standpunkt, å utelukke orgelet fra kirken og ikke å synge annet enn de bibelske salmer i metrisk oversettelse, er forlengst alment forlatt. Nå brukes også diktede hymner (cantiques). Calvin stilte seg meget fritt overfor den liturgiske tradisjon og gjorde den vanlige 518