variant til tibudslovene er tolvbudslovene; en slik ligger til grunn i 3. Mos. 20:9—27 (overveiende seksualetisk); likeså i definisjonen av den rettskafne Ezek. 18 (religiössosialetisk) og i de 12 forbannelser i 3. Mos. 27: 15—26 (overv. seksualetisk). — Der har altså eksistert en bestemt »litterær» type eller art (»Gattung»), pregnante samlinger av 10 eller 12 bud, med sin karakteristiske stilform. 3. Ikke alle dekalogene er overlevert som Sinaipaktsbudene par préférence. Innledningsformelen i 20:1, sml. 34:6f., fremstiller riktignok D. som Sinaigrunnloven ; men samlingen kan også tenkes å ha eksistert uten nogen slik innledning. 4. Fölger man det vink som ligger i Jahvistdekalogen og i eksistensen av de mange dekaloger, og pröver å stille dem i et utviklingshistorisk forhold till hverandre — naturligvis under hensyntaken til det som overleveringen innenfor de forskjellige tradisjonskomplekser (Jahvisten, Deuteronomium, Presteskriftet osv.) antyder om deres relative alder, så synes det neppe tvilsomt at utviklingen har gått i retning fra en mer kultisk-rituell interesse (Jahvisten) til en stadig sterkere betoning av det sentralt religiöse og det etiske. Ut fra dette synspunkt fremstiller D. sig som den modne frukt av utviklingstendensen innenfor »den dekalogiske tradisjon». 5. På denne bakgrunn må en se spörsmålet om hvorvidt D. er >»mosaisk». Her er da å merke at det ikke dreier sig om hvorvidt de enkelte bud i D. kan antakes å være mosaiske. I og for sig er de etiske enkeltbud i D. av den art som er grunnleggende for ethvert samfunnsliv innenfor den gamle kulturs rammer; det gjelder både budet om å ære foreldrene, om ikke å stjele, ikke å bryte en annens ekteskap, ikke urettmessig ta livet av en sakeslös landsmann, ikke skade ham ved maktstjelende baktalelser og sviksord eller falskt vidnesbyrd, ikke å söke å tilvende sig (»begjære») noget av hans eiendom. Men én ting er at disse »prinsipper» ligger i selve samfunnsstrukturen og i den almene moralbevissthet, en annen at de formuleres som ut- 585 DEKALOGEN trykkelige (guddommelige) påbud. Det siste forutsetter en situasjon, hvor prinsippene er truet. Og det blev de — som profetenes polemikk viser — særlig under jahvismens opgjör med kanaaniseringen av religionen og den nye samfunnsstruktur. — Det samme gjelder også et bud som billedforbudet. Analogiene fra det gamle Arabia og de arkeologiske vitnesbyrd om halvnomadenes kultur viser at gudebilleder ikke var vanlige; billedlös Jahvekultus var derfor det naturlige og det tradisjonelle for Mosetidens Israel. Bosetningen har gjort faren for billedkultus akutt og et tilsvarende grunnbud aktuelt. Når det gjelder Jahvistd. er det innlysende at den forutsetter bofasthet i Kanaan (de 3 agrarfestene; kultusmenighetens samling om et Jahves »hus», d. e. tempel, o. a. m.). Spörsmäålet om den spesielle D.s alder må altså stilles slik: hvilken tid i Israels religiöse historie er det sannsynligst at den tilhörer? Det foregående peker i retning av at den er blitt formet adskillig senere enn innvandringen. — Men den kan godt være föreksilsk. Den form for »den dekalogiske tradisjon» som forutsettes i Hos. 4:2 står meget nær den i D. Intet forbyr den antakelse at også den spes. D. er blitt formet som ledd i kultusordningen (paktsfornyelsesfesten). Så kan man spörre om der ved begynnelsen av den historie, som har fört til at »den dekalogiske tradisjon» både er blitt opfattet som Sinaipaktens innhold og har preget de gamle »adgangsźoro’t» og er blitt forenet med paktsfornyelsesfestens riter osv., har stått en mosaisk forming av en 10-budslov som Jahves grunnkrav til Israel. Det er mulig, men det konkrete innhold av den kan i tilfelle ikke finnes ved noen slags kritiske manipulasjoner med det overleverte materiale. 6. Hele den dekalogiske tradisjon er et vitnesbyrd om en religion hvor lydigheten mot den guddomsvilje som er kommet til uttrykk i utvelgelsens og paktens historiske kjensgjerning, er blitt et hovedpunkt. Utviklingslinjen i denne tradisjonen har i stigende grad gått fra det kultisk-rituelle til det religiöse og det etiske. I D. er hev- 586