DIKTNING OCH RELIGION lig salmene, men også hans diktning om norsk natur og folkeliv har utsyn mot guddommens majestet og opphøyethet. Opplysningstidens ledende dikter er Ludvig Holberg*. Senere i det 18. århundre møter vi læredikt av religiøst filosofisk innhold, således hos C. B. T u 11in s »Skabningens Ypperlighed» (1763) og mot slutten av århundret dikt av liknende art, men mer urolig søkende som hos Jonas Rein, influert av Kants filosofi og før-romantiske strømninger. Bare hos Johan Nordahl Brun* (1745—1816), i hans salmer, finnes i denne periode en diktning som er direkte inspireret av kristent trosliv. Med romantikken skjer en forandring. He n r i k W e rgeland (1808—1845) skaper en diktning som er uløselig forbundet med hans religiøse tanker og følelser. Hans hovedverk »Skabelsen, Mennesket og Messias» (1830) gir en poetisk visjon av menneskelivet og historien utfra kristen tankegang, hvor både opplysningstidens ideer og romantisk innflytelse gjør sig gjeldende. Hans dikter på dødsleiet er gripende vitnesbyrd om hans udødelighedstro. Også hos J. S. Welh aven (1807—1873) er det religiøse motiv av sentral betydning, preget av refleksjon, selvfordypelse, inderlighet. Bjørnsons* og Ibsens* diktning har dype røtter i kristen livsvurdering, særlig i deres førrealistiske periode. 1870—80 årenes diktning preges av en sterk samfunnskritiserende tendens ofte forenet med et naturalistisk livssyn. Religiøse konvensjoner kritiseres, og særlig gjør Alexander Kielland statskirken til gjenstand for skarp satire. Reaksjonen mot naturalismen omkr. 1890 gir atter rom for religiøse følelser i diktningen, således hos Vilhelm Krag og særlig hos Sigbjørn Obstfelder, som i sin lyrikk og i »En Præsts Dagbog» (1900) åpenbarer en liysundring og en sans for mysteriet av utpreget religiøs karakter. Tidens religiøse problematikk avspeiler sig sterkest i Arne Garborgs forfatterskap. Han frigjør sig omkr. 1890 fra 80-tallets naturalisme, og sammen med hjemstavnskjærligheten gir den tilbaketrengte religiøse følelse ny næring for hans dikt- 623 ning. Men hans sterke reaksjon mot pietistisk lutherdom og statskirkekristendom vedblir. I romanen »Fred» (1892) skildrer han forkrøplingen av det menneskelige under pietismens »syndelære». Også i »Læraren» (1896) dreier det sig for en vesentlig del om opgjør med pietismen. En dyp religiøs tone går gjennom hans episk-lyriske diktsyklus »Haugtussa» (1895) og romanen >Den burtkomne faderen» (1899). Begge verker hører til det ypperste i hans produksjon. I sin teologiske diskusjon og polemikk mot prestene søker Garborg støtte i den liberale teologi. I de første 10 til 15 år av det nye århundre er det religiøse problem bare sparsomt tilstede i norsk diktning. Men under og etter den første verdenskrig trær det atter frem med styrke, sterkest hos Sigrid Undset (1882—1949). Hennes diktning er i sig selv et vitnesbyrd om en religiøs renessanse, mektigst i de store romaner fra norsk katolsk middelalder i det 13. og 14. årh., »Kristin Lavransdatter» (1920—22) og »Olav Audunssøn» (1925—27). Denne diktning er vokset organisk fram av hennes realistiske nåtidsdiktning, hvor hun hadde skildret det åndelige vakúum som moderne avkristnede mennesker levde i. Mot en slik bakgrunn tegnet middelalderens evighetsperspektiv sig for henne i sin maktfulle storhet. I den nåtidsdiktning som fulgte etter middelalderromanene, særlig i de store konvertitromanene »Gymnadenia» (1929) og >Den brændende busk» (1930), viser hun hvordan mennesker i vår tid frastøtes av den moderne kulturs verdslighet og finner fram til den guddommelige orden som ikke oppofrer det evige for tiden. Sigrid Undset gikk i 1924 over til den katolske kirke. Sigurd Christiansens romantrilogi »Indgangen», »Sverdene» og »Riket» (1925 —29) og »Menneskenes lodd» (1945) kretser også om det religiøse som det dypeste motiv i hans personers åndelige liv. De er på leting efter det absolutte, men noen hjelp i sin søken får de ikke fra noen kirke. De kjenner ingen annen garanti for sin tro enn den subjektive opplevelse. Christiansens romaner er inntrengende studier i et reli- 624