- Project Runeberg -  Nordisk teologisk uppslagsbok för kyrka och skola / 1. A - H /
927-928

(1952-1957) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Folkskola

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FOLKSKOLA visningen och åtnjuter då i stället religionsundervisning i sitt eget samfund eller, om han icke tillhör något samfund, undervisning i religionshistoria och sedelära. Denna rättighet har dock endast i undantagsfall utnyttjats. Under åren efter det andra världskriget har det rått en permanent oro kring frågan om religionsundervisningens ställning. En statlig läroplanskommitté, tillsatt 1946, angav riktlinjer, som i viss mån hotade religionsundervisningens på bibelordet grundade karaktär. Dessutom föreslogs en kraftig nedskärning av timantalet. De ur kyrklig synpunkt nödvändiga modifieringarna kunde dock åstadkommas, innan den nya läroplanen slutgiltigt fastställdes år 1951. Administrativt äro kyrka och skola helt och hållet åtskilda. Men samarbetet mellan präster och lärare har genomgående varit förtroendefullt. Biskopen äger övervaka religionsundervisningen i sitt stift. Den rätt att inspektera religionsundervisningen, som tillkommer församlingens prästerskap, har sparsamt utnyttjats. Rädplägningar mellan präster och lärare förekomma däremot i allt större utsträckning. Som ett bevis på det ansvar den evangelisk-lutherska kyrkan i Finland hyser för skolans fostrargärning bör nämnas den år 1948 av Förstärkta biskopsmötet grundade »Centralen för kristen fostran». N.G. E. Norge. Någjeldende lands- og byskolelov, vedtatt 1936, er senere ikke endret på vesentlige punkter, unntatt paragrafer om lærerlønn. F. er 7-årig obligatorisk grunnskole og administreres av Kirke- og Undervisningsdepartementet. Landet har 9 skoledirektører med hver sitt embetsdistrikt. Stat og kommune deler utgiftene til folkeskolen. ` F. i den enkelte kommune ledes av et skolestyre som velges av kommunestyret. Dessuten velger lærerpersonalet 1 eller 2 representanter, biskopen velger 1 prest og kommunestyrets formannskap 1 representant. De har tale-, forslags- og stemmerett. Kommunen er delt i kretser med hver sin f. Barnetallet avgjør klassedelingen. Denne kan være fra 7-delt (års-kullene går i hver sin klasse med maksimum 30 elever pr. 927 klasse), 6-delt o.s. v. til udelt (alle årskull i samme klasse og maksimum 12 elever ved hele skolen). Skoleplikt og skolerett har alle barn i 7 år fra 7-årsalderen. Skoleplikten varer til fylte 15. år, om ikke skolens mål er nådd før. Skoleärets lengde kan variere fra 32—40 uker i annenhverdags skole på landet, og er i byene 38—39 uker med skole hver dag. Hver skoledag skal begynne og slutte med salmesang og bønn. Undervisningen bygger mer og mer på aktivitetsprinsippet. Lærebøkene må godkjennes av Kirke- og Undervisningsdepartementet. Fagene er kristendomskunnskap, norsk, regning, skrivning, tegning, sang, geografi, historie med samfunnslære, naturfag med helselære, gymnastikk og håndarbeid. Fagkretsen kan utvides med et fremmed språk, hagestell og husstell. Skolestyret kan la evneveike eller helseveike barn slippe enkelte fag. Foreldre som ikke tilhører statskirken, kan kreve sine barn helt eller delvis fritatt for kristendomsopplæring. 7. skoleår avsluttes med skriftlig prøve i norsk og regning, og i fremmed språk, der faget er innført. Eventuell prøve i andre fag skal læreren holde som muntlig klasseprøve, ikke som eksaminasjon av det enkelte barn. Kommunen plikter å holde elevene med lesebøker, skrivesaker, tegnesaker og materiell til håndarbeids- og husstellopplæringa, men ikke med de øvrige skolebøker. Lærer i f. må fylle vilkårene i Grunnlovens § 92 a—d, ha fylt 20 år, tale landets språk og ha eksamen fra lærerskole. Skal han gi eller ha tilsyn med kristendomsopplæringa, må han tilhøre statskirken eller trossamfunn med samme lære. Skolestyret har ikke adgang til å kreve at søkere til ledig post skal gi opplysning om sin stilling til tidens politiske eller kulturelle stridsspørsmål. Skolestyret har tilsettingsmyndigheten, men tilsettingen må godkjennes av skoledirektøren. Nedlegger han innsigelse og får støtte av mer enn 1/3 av skolestyrets medlemmer, går saken til departementet til avgjørelse. Ingen kan tilsettes som skolestyrer eller skoleinspektør uten å fylle vilkårene som o lærer og ha gjort tjeneste i skolen i 5 år. 928

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 3 01:42:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ntu/1/0480.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free