logien och den nutida lutherrenässansen. 3. Den ur dogmatisk synpunkt angelägnaste uppgiften är att aktualisera urkristendomens och reformationens realistiska syn på Guds ord. Detta är möjligt endast mot bakgrunden ay den bibliska eskatologien. Såsom sluttiden inbrutit genom Ordets (Kristi) inkarnation, medan denna tidsålder ännu varar, och såsom Gud trätt in i historien icke som en teofani, utan i Kristi mänskliga gestalt, så talar Gud i sitt ord icke på ett överjordiskt och himmelskt språk, utan med vanliga mänskliga ord och tecken. Men i dessa i Skriften synliga och i predikan hörbara tecken möter han verkligen. Att mena sig här i denna tidsåldern möta Gud omedelbart, d. v. s. oberoende av Ordets och sakramentens nådemedel, är utslag av svärmiskt väsende och spiritualism. Litt.: K. Barth, Die Lehre vom Worte Gottes (i Die Kirchliche Dogmatik, München 1932—35); E. Schäder, Das Wort Gottes (Gütersloh 1930); En bok om bibeln (Lund 1947); S. Mowinckel, Det Gamle Testamente som Guds ord (Oslo 1938); Bibelsyn. En indførelse i aktuelle bibelproblemer (Khvn 1951). Hj. L. GUDS RIKE. I. Eksegetisk. 1. G.T.og jødedommen. Tanken om Guds, eller med omskrivning av gudsnavnet, Himmelens rike (kongedømme eller kongsvelde) har sin bakgrunn i G.T.s ord om Gud som kongen. Jahve kan fremstilles som Israels rette konge i polemisk motsetning til det politiske kongedømme, Dom. 8:283, 1. Sam. 8. Vanligere er det at kongen tenkes være innsatt av Gud og regjere på hans vegne. I de såkalte »tronstigningssalmer» (Ps. 47; 93; 95 —99) forkynnes: »Jahve er blitt konge.» Dette budskap fra festfeiringen er så tatt opp av profeter som forkynner det med henblikk på en historisk eller fremtidig situasjon, Es. 52:7, jfr. 24:23 etc. Forventningen om at Gud skal bli konge, eller som en senere sa, at Himmelens rike skal bli åpenbart, har fått en sentral plass i jødisk fremtidshåp og eskatologi. Om det rike Gud skal opprette etter verdensrikenes undergang taler f. eks. Dan. 2 og 7. Samtidig tales fortsatt om Guds rike med tanke på hans evige og nåtidige kongemakt. Å »ta Himme- 1165 GUDS RIKE o lens rikes åk på seg» betyr f. eks. å anerkjenne Gud som kongen og å gi seg inn under ham. 2. Jesu forkynnelse. Jesu budskap kan sammenfattes i ordene: »Guds (Matt.: Himlenes) rike er kommet nær.» Mark. 1:15, Matt. 4:17. Jesu bruk av termen knytter til den eskatologiske anvendelse av den i jødedommen. Primært dreier det seg om at Gud skal ta makten som konge, hans navn helliges, hans vilje skje, mens Satans og alle gudfiendtlige makters velde blir brutt. For dem som får komme inn, betyr riket evig liv, glede, »lønn», å se Gud og å kalles hans barn osv. Jesus bruker gjerne billedet av et festmåltid, men gir ingen utmalende skildring. I forhold til jødedommens ofte fantastiske og nasjonalistiske forventninger, betegner hans budskap en radikal, teosentrisk konsentrasjon. Men han forutsetter at en vet hva riket er. Jesu budskap gjelder det forjettede rikes komme, hans lære betingelsene for å gå inn i det. Rikets komme faller også for Jesus sammen med »Menneskesønnens dag», verdens ende, de dødes oppstandelse og dommen. Forsåvidt er »Guds rike» og »den kommende éon» synonymer. Jesus avviser naivt materialistiske forestillinger om oppstandelseslivet, Mark. 12: 18 ff. Men med urett har man stundom tillagt ham den moderne tanke om riket som en rent åndelig, religiøsetisk størrelse. Sikkert synes at han har forkynt rikets herlige komme som nær forestående, noe som er fremhevet avy J. Weiss, A. Schweitzer o. a. Vanskelig og omdiskutert er spørsmålet om riket også er sett som nærværende. Det riktige turde være at nåtiden for Jesus ikke bare var kvalifisert som den siste avgjørelses- og omvendelsestid, den var også en tid hvor forkynnelsen av evangeliet og Jesu under varslet og innledet rikets frembrudd. I sine virkninger er det kommende rike alt nærværende. Hvor Satans velde viker, er Guds rike der, Matt. 12: 25—29, jfr. 11:2—5, 12; Luk. 10:18; 17:21. »Vekstliknelsene» Matt. 13 og Mark. 4 forstås best derhen at Jesu virke i Israel forholder seg til det kommende herlighetsrike som det lille sennepsfrø til det store 1166