GUDS RIKE tre, eller som såtid og grotid til den kommende innhøstning. Veksttanken skal bare ikke forstås biologisk. En gradvis vekst og fullendelse av riket ved menneskelig aktivitet i en immanent historisk utvikling er en moderne, ubibelsk tanke. Hva der svarer til veksten, er det hendelsesforløp som etter Guds plan må gå foran og som leder opp til den — for mennesker ukjente — dag da Gud lar sitt rike komme, jfr. Mark. 13: 28 f. I dette hendelsesforløp hadde Jesu eget virke i Israel, inklusiv hans død, en vesentlig og nødvendig plass. Overhode må Jesu budskap om riket ses i den nærmeste sammenheng med hans egen stilling som Menneskesønnen”. Hva adgangen til riket angår, forkynner Jesus at det tilhører de fattige, sørgende, forfulgte, barna og de utstøtte, synderne. Ja, hedninger skal gå inn i det, mens »rikets barn», israeliter, skal kastes utenfor. Samtidig er rikets nærhet grunnlaget for kallet til å vende om, og dette kall konkretiseres i »inngangsbud» som stiller krav, i sin intensitet langt radikalere enn lovens, slik de skriftlærde utla den, jfr. bergprekenen. Overfor innbydelsen til riket må alt annet settes til side, endog livet. I kallet til Jesu etterfølgelse* aktualiseres såvel innbydelsen som kravet. Riket identifiseres aldri med noe samfunn av mennesker. Men til Guds rike hører også Guds folk, de utvalgte, den forsamlede endetidsmenighet. Og som riket er skjult nærværende i og med Jesus, så er også skaren av dem som skal gå inn i det, ved å samles med »de tolv» som sin kjerne. I Simon, Peter, er den klippe funnet som frelsesmenigheten skal bygges på, Matt. 16:18f. Mältidsfellesskapet med Menneskesønnen på jorden er en foregripelse av bordsamfunnet i Guds rike, jfr. nattverden. Man har diskutert om hele Jesu forkynnelse er bestemt av budskapet om riket, eller om hans etiske livsvisdom og tanker om Gud som far står relativt selvstendig ved siden av eskatologien. Problematikken på dette punkt skyldes ofte en ubibelsk kontrastering av eskatologi og skapertro. Guds rike står i motsetning til Satans velde, men- 1167 neskenes synd og harde hjerter, men ikke til det som fra begynnelsen har vært Guds vilje. Som budbæreren for Guds rike forkynner Jesus Skaperens vilje i dens opprinnelige renhet og uten avkortning, Mark. 10:5 ff. Og som den der lar sitt rike komme og har sendt Jesus for å kalle syndere, viser Gud seg som den kjærlige far og skaper. 3. N. T. forøvrig. Utenom de tre første evangelier tales mindre om Guds rike. Hos Joh. forekommer uttrykket 3:3 og 5. Lukas bruker det delvis også i Ap. G. om innholdet av det kristne budskap, 8:12; 19:8 etc. Ellers anvendes det mest om det fremtidige herlighetsrike, i tradisjonelle vendinger som »arve Guds rike.» Forkynnelsen av rikets frembrudd i nåtiden er, uten bruk av termen, tatt opp i budskapet om Jesus Kristus som Herre og i tankene om kirken, jfr. dog Rom. 14: 7; 1. Kor. 4: 20. En differentiering mellom det nåtidige Kristi rike og det fremtidige Guds rike er antydet, Kol. 1:183; 1. Kor. 15: 24, men ikke gjennomført. Litt.: J. Lindblom, Guds rike (Sthm 1919); A. Fridrichsen, Omkring Jesu gudsrikestanke (Svensk teol. kvartalskr. 1932); J. Wellħhagen, Anden och riket (diss. Uppsala 1941, om Lukas); J. Weiss, Die Predigt Jesu vom Reiche Gottes (Göttingen 1892, 2. ed. 1900, epokegjørende); A. Schweitzer, Geschichte der Leben-Jesu-Forschung (Tübingen 1913, ensidig, insiterende); H.-D. Wendland, Die Eschatologie des Reiches Gottes bei Jesus (Gütersloh 1931); R. Otto, Reich Gottes und Menschensohn (München 1934, 2. ed. 1940); J. Hering, Le royaume de Dieu et sa venue (Paris 1937); H. Clavier, L'accès au royaume de Dieu (Paris 1945); W. G. Kümmel, Verheissung und Erfüllung (Basel 1945); Fullstendig litteraturoversikt hos G. Lundström, Guds rike i Jesu förkunnelse (diss. Sthm 1947). Til punkt 1 og 3: S. Mowinckel, Psalmenstudien 2, Das Thronbesteigungsfest Jahwäs und der Ursprung der Eschatologie (Videnskapsakademiets skrifter, Kristiania 199292, insiterende); A. Frh. von Gall, Bassa r03 Seod. Eine religionsgeschichtliche Studie zur vorkirchlichen Eschatologie (Heidelberg 1926, religionshistorisk); M. Buber, Das Kommende. 1. Königtum Gottes (Berlin 1932, jødisk). N. A. D. II. Systematisk. »Jesus forkyndte gudsrigets komme, men det var kirken, der 1168