- Project Runeberg -  Nordisk teologisk uppslagsbok för kyrka och skola / 1. A - H /
1177-1178

(1952-1957) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gudstjeneste

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

lig til uttrykk i salmediktningen, som formelt slutter sig til forbilledene i eldre kanaaneisk og almenorientalsk kultuspoesi, men hvis spesifikt israelittiske, universalistisk rettede etiske gudsbillede er bakgrunnen og forutsetningen for profetenes forkynnelse. På grunnlag av denne fromhetstypen legger selv templets egne salmediktere i stigende grad vekten på salmesangen som det egentlige offer, og på offer og riter som symboler for det takknemlige eller ydmyke og botferdige sinnelag (Ps. 40; 50; 51; 69); på bakgrunn av den går domsprofetene til angrep på hele den ytre kultus som verre enn verdilös, hvis den ikke svarer til troens lydighet, hjertets renhet og moralsk ferd overfor landsmannen, slik som Jahve krever. En viktig nyhet som henger sammen med tempelhuset, er oppkomsten av en daglig kultus ved siden av festkultusen; det daglige kveldsoffer er omtalt allerede i kongetiden (2. Kong. 16: 16; sml. 18: 29, 36; 2. Kong. 3:20). Ny- og fullmånedagene ble utmerket med spesielle festoffer; det samme ble etterhvert tilfelle med sabbaten (2. Kong. 11: 5 ff.). Deuteronomium (5. Mos.) den restaurerte jödemenighets religiöse lovbok, krever all legitim Jahvekultus henlagt til Jerusalem (kultussentraliseringslov en). I det hele tatt merker man i jödedommen og senjödedommen at kultusen mer og mer kommer inn under nomistisk synspunkt: offer o.s. v. skal forrettes fordi Jahve har påbudt det. Men liknelsen om fariseeren og tolderen viser at templet også ble det »bedehus» hvor den enkelte ved de foreskrevne 3 bedetimer pleide å gå for å legge sin personlige sak fram for Gud. Se også Kult. Litt.: G. van der Leeuw, Einführung in die Phänomenologie der Religion (München 1925, s. 96 ff.); G. Widengren, Religionens värld (Sthm 1945); S. Mowinckel, Religion og kultus (Oslo 1950); samme, Psalmenstudien 1—6 (Kristiania 1921—24); Johs. Pedersen, Israel 3—4 (Khvn 1934, s. 227 ff.). S. M. 3. N. T. När Jerusalem förstördes av romarna år 70 e. Kr., blev det samtidigt slut på centralhelgedomen med dess offerkult 1177 GUDSTJENESTE och prästerskap. Men judisk g. upphörde ej därmed utan fortlevde i annan gestalt. Både i diasporan och i Palestina hade utbildats bestämda former för en synagogal g., som existerade oberoende av templet och dess prästerskap. Synagoginstitutionens ursprung är höljt i dunkel, men sannolikt har den uppkommit i Babylonien under exilen och därifrån med de hemvändande judarna överförts till Palestina. Medan tempelkultens betydelse under de sista förkristna århundradena synes vara i avtagande, har samtidigt synagogans g. börjat spela en allt större roll och i N. T. finna vi den som en fast rotad institution både i Palestina och bland diasporajudarna under det första årh. e. Kr. I flera avseenden kan synagogans g. betraktas som en arvtagare till tempelkulten, med vilken den har åtskilliga gemensamma element. Och synagogan i sin tur blev den mark, ur vilken den kristna g. kom att gro. De första judiska kristna i Jerusalem kände intet behov av nya g.-former. Något liknande gäller också för den hellenistiska världen, där de första kristna synas ha varit icke-judar som anslutit sig till judendomen och sålunda voro förtrogna med synagogans g.-tradition. Synagog-g. var fast förknippad med sabbatsdagen. Om Jesu besök i Nasaret berättar Lukas, att »på sabbatsdagen gick han, såsom hans sed var, in i synagogan; och där stod han upp till att föreläsa», 4:16. Och när Paulus och Barnabas kommo till Antiokia i Pisidien, gingo de på sabbatsdagen in i synagogan och satte sig där, Apg. 13: 14. I Korint höll Paulus var sabbat samtal och övertygade både judar och greker, Apg. 18: 4. Beträffande detaljer i synagog-g. sådan den tedde sig vid vår tideräknings början lämna källorna endast ofullständiga uppgifter. De viktigaste elementen i synagogans g. Voro skriftläsning, sång och bön. I nytestamentlig tid förelästes ur Lagen och Profeterna (se Kanon), Apg. 15: 21, Luk. 4: 17 och därpå följde en utläggning av det lästa skriftordet. Sång- och bönetexter fingo icke nedskrivas utan traderades muntligt från generation till generation. Den äldsta kända ju- 1178

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 3 01:42:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ntu/1/0605.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free