Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Gudstjeneste
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lig til uttrykk i salmediktningen,
som formelt slutter sig til forbilledene i eldre
kanaaneisk og almenorientalsk kultuspoesi,
men hvis spesifikt israelittiske,
universalistisk rettede etiske gudsbillede er
bakgrunnen og forutsetningen for profetenes
forkynnelse. På grunnlag av denne
fromhetstypen legger selv templets egne
salmediktere i stigende grad vekten på salmesangen
som det egentlige offer, og på offer og riter
som symboler for det takknemlige eller
ydmyke og botferdige sinnelag (Ps. 40; 50; 51;
69); på bakgrunn av den går domsprofetene
til angrep på hele den ytre kultus som verre
enn verdilös, hvis den ikke svarer til troens
lydighet, hjertets renhet og moralsk ferd
overfor landsmannen, slik som Jahve krever.
En viktig nyhet som henger sammen med
tempelhuset, er oppkomsten av en daglig
kultus ved siden av festkultusen; det
daglige kveldsoffer er omtalt allerede i
kongetiden (2. Kong. 16: 16; sml. 18: 29, 36;
2. Kong. 3:20). Ny- og
fullmånedagene ble utmerket med spesielle
festoffer; det samme ble etterhvert tilfelle med
sabbaten (2. Kong. 11: 5 ff.).
Deuteronomium (5. Mos.) den restaurerte
jödemenighets religiöse lovbok, krever all
legitim Jahvekultus henlagt til Jerusalem
(kultussentraliseringslov en).
I det hele tatt merker man i jödedommen
og senjödedommen at kultusen mer og mer
kommer inn under nomistisk synspunkt:
offer o.s. v. skal forrettes fordi Jahve har
påbudt det. Men liknelsen om fariseeren og
tolderen viser at templet også ble det
»bedehus» hvor den enkelte ved de
foreskrevne 3 bedetimer pleide å gå for å
legge sin personlige sak fram for Gud.
Se også Kult.
Litt.: G. van der Leeuw, Einführung in die
Phänomenologie der Religion (München 1925, s.
96 ff.); G. Widengren, Religionens värld (Sthm
1945); S. Mowinckel, Religion og kultus (Oslo
1950); samme, Psalmenstudien 1—6 (Kristiania
1921—24); Johs. Pedersen, Israel 3—4 (Khvn
1934, s. 227 ff.). S. M.
3. N. T. När Jerusalem förstördes av
romarna år 70 e. Kr., blev det samtidigt slut
på centralhelgedomen med dess offerkult
1177
GUDSTJENESTE
och prästerskap. Men judisk g. upphörde ej
därmed utan fortlevde i annan gestalt. Både
i diasporan och i Palestina hade utbildats
bestämda former för en synagogal g., som
existerade oberoende av templet och dess
prästerskap. Synagoginstitutionens ursprung
är höljt i dunkel, men sannolikt har den
uppkommit i Babylonien under exilen och
därifrån med de hemvändande judarna
överförts till Palestina. Medan tempelkultens
betydelse under de sista förkristna
århundradena synes vara i avtagande, har samtidigt
synagogans g. börjat spela en allt större roll
och i N. T. finna vi den som en fast rotad
institution både i Palestina och bland
diasporajudarna under det första årh. e. Kr. I
flera avseenden kan synagogans g.
betraktas som en arvtagare till tempelkulten, med
vilken den har åtskilliga gemensamma
element. Och synagogan i sin tur blev den
mark, ur vilken den kristna g. kom att gro.
De första judiska kristna i Jerusalem kände
intet behov av nya g.-former. Något
liknande gäller också för den hellenistiska
världen, där de första kristna synas ha varit
icke-judar som anslutit sig till judendomen
och sålunda voro förtrogna med synagogans
g.-tradition.
Synagog-g. var fast förknippad med
sabbatsdagen. Om Jesu besök i Nasaret
berättar Lukas, att »på sabbatsdagen gick han,
såsom hans sed var, in i synagogan; och där
stod han upp till att föreläsa», 4:16. Och
när Paulus och Barnabas kommo till
Antiokia i Pisidien, gingo de på sabbatsdagen in
i synagogan och satte sig där, Apg. 13: 14.
I Korint höll Paulus var sabbat samtal
och övertygade både judar och greker,
Apg. 18: 4.
Beträffande detaljer i synagog-g. sådan den
tedde sig vid vår tideräknings början lämna
källorna endast ofullständiga uppgifter. De
viktigaste elementen i synagogans g. Voro
skriftläsning, sång och bön. I
nytestamentlig tid förelästes ur Lagen och Profeterna
(se Kanon), Apg. 15: 21, Luk. 4: 17 och
därpå följde en utläggning av det lästa
skriftordet. Sång- och bönetexter fingo icke
nedskrivas utan traderades muntligt från
generation till generation. Den äldsta kända ju-
1178
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Wed Dec 3 01:42:20 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ntu/1/0605.html