HAUGE Hans Nielsen Hauge. Relief av P. E. Grønland. Det fins intet samtidig portrett av H. Reliefet er utført etter hukommelsen og med H.s sønn — som var meget lik sin far — som modell. ter han ville ha trykt, »Evangeliske Levnets-Regler» av en eldre ukjent forfatter, og hans egen »Betragtning over Verdens Daarlighed»; begge utkom om høsten. Fra 1797 begynte han å utvide sin forkynnervirksomhet til hele landet. Vi kan følge hans reiser i den selvbiografiske bok »Reiser og vigtigste Hendelser» (1816), fylt av iakttagelser av natur og folkeliv og en hovedkilde til vekkelsens historie. H. reiste på kryss og tvers gjennom hele det sydlige Norge, vandret til fots eller seilte langs kysten, og kom nordpå så langt som til Tromsø. Overalt førte han sjelesørgeriske samtaler og holdt møter. Samtidig skrev han en rekke bøker av oppbyggelig innhold. Hans bøker kom i mange opplag og ble spredt i mengdevis. Stilen i bøkene er ofte klosset og ubehjelpelig og gir sikkert ikke et riktig bilde av den ildfulle predikant, men innholdet røber en merkelig kristen modenhet og visdom. En slik aktivitet kunne ikke unngå øvrighetens oppmerksomhet, og atter og atter ble H. arrestert av de lavere politimyndigheter 1223 som hadde Konventikelplakatens bestemmelser å holde seg til. Han var 10 ganger i fengsel forut for det lange fangenskap, men ble som oftest løslatt etter noen dager eller uker, en gang dog fastholdt en måned i tukthus. De høyeste sivile embetsmenn, amtmennene, fant det utiltalende å forfølge en svermer av denne art. Derimot var prestene ofte irritable; H. hadde flere ganger sammenstøt med prester som han svarte oppsetsig og slagferdig. Våren 1800 reiste H. til København for å appellere til Kongen, men oppgav planen da han kom dit. Derimot utgav han i København nye opplag av sine skrifter og to nye bøker, »Den christelige Lære» og »Christendommens Lærdoms-Grunde». Han holdt 5 boktrykkerier med arbeid, forteller han stolt. Sommeren 1804 besøkte han Danmark igjen, seilte fra Bergen til Jylland og gjennomvandret Jylland helt ned til Christiansfeld, derpå Fyn og Sjælland innen han reiste hjem med skip. Ved siden av sin religiøse forkynnergjerning la H. for dagen en utpreget sans for praktisk arbeid og en usedvanlig økonomisk foretagsomhet og organisasjonsevne. Han satte sine tilhengere i gang med forretningsforetagender. En av dem kjøpte etter H.s råd et boktrykkeri i Christianssand 1799; andre startet en papirfabrikk på Eiker, etter H.s initiativ. I 1801 tok han selv handelsborgerskap i Bergen og begynte å drive stor handel på Nordland. Han ville sikre en økonomisk basis for vennesamfunnet og organiserte felles økonomiske foretagender, en art haugianske aksjeselskaper. Regjeringen i København var flere ganger blitt gjort oppmerksom på farene ved hans virksomhet ved klager over »fanatisme», da biskop Peder Hansen i Christianssand i 1804 sendte en inntrengende klage over at H. sådde mistillit til statens autoriteter og særlig »Lærestanden». Kancelliet lot da innhente opplysninger om H .s ferd fra alle landets geistlige og sivile embetsmenn. Det kom nå for dagen at han hadde tilhengere nesten overalt i landet. De fleste uttalelser skildret ham som en forfører som utbredte overtro, fanatisme og falsk kristendom blant almuen og 1224