HIMMELFART skildret kampen mellom sine litterære interesser og asketismen i sin berømte drøm om den himmelske dommer som kaller ham »ciceronianer, ikke kristen». Är 377 forlot han eneboerlivet for å kaste seg inn i dogmatiske stridigheter i Antiokia og valg av ny patriark; her ble han presteviet 379. Fra 380 studerte H. i Konstantinopel og stod Gregor av Nazianz og Gregor av Nyssa nær (se Kappadokisk teologi). Her oversatte han verker av Eusebius og Origenes. Under et opphold i Rom 382—8535 tjenestegjorde han som sekretær hos pave Damasus og utfoldet en rik litterær virksomhet, særlig som oversetter fra gresk og bearbeider av de latinske bibeloversettelser. H. gjorde seg forhatt ved sitt usympatiske vesen, og etter Damasus’ død 385 måtte han fortrekke. Sammen med en del asketisk sinnede prester og legmenn, særlig noen fornemme og rike romerske damer, foretok han så en pilgrimsreise til de hellige steder i Palestina, besøkte Egypt hvor de lot seg begeistre av de store skarer av eneboere og asketer, og slo seg så ned i Betlehem hvor et manns- og et kvinnekloster ble oppført, bekostet av en av H.s romerske beundrerinner. I Betlehem begynte nå et liv i bønn og bibelstudium under H.s ledelse. Han skrev også en rekke kommentarer til bibelske bøker, oversatte gresk teologi, forfattet en kristen {litteraturhistorie, »De viris illustribus», hvor han inkluderte seg selv blant de berømte menn, skrev et polemisk skrift mot en kritiker av det monastiske liv og fortsatte sin revisjon av den latinske bibeltekst. Her utførte han også sin største litterære bedrift, å oversette G. T. direkte fra hebraisk til latin. Hans nidkjærhet for den rette lære brakte ham opp i polemikk med Rufinus av Aquileia. Felles beundring for Origenes hadde tidligere forenet disse to venner, men H. hadde i Østen, særlig gjennom kjetterbekjemperen Epiphanius av Salamis, fått sitt blikk skjerpet for Origenes’ kjetterier. Da Rufinus i fortalen til sin oversettelse av Origenes’ hovedverk »De principiis» påberopte seg H., var det slutt med vennskapet, og det brøt ut en stor 1323 strid om origenismen som delte den teologiske verden i to leire. En diskusjon med Augustin om oversettelses- og fortolkningsspørsmål ble også fra H.s side ført med bitterhet, og hans kamp mot Pelagius i hans senere leveår var heftig. H. leste eller skrev bestandig, sier et øyenvitne. Han er nest Augustinus Vestkirkens fruktbareste forfatter i oldtiden. Han ble gjennom århundrer en hovedkilde for middelalderens eksegetiske og kirkehistoriske viten. Lærdom og formell eleganse kjennetegner hans verker, men ikke originalitet. Han var en enestående receptiv begavelse, men mere polyhistor enn teolog. Hans idéhistoriske innsats bestod i at han gjorde Østens teologiske litteratur tilgjengelig for vesterlendingene, dels ved å oversette den, dels ved å reprodusere og plagiere den. Hans oversettelser er ikke fri for misforståelser og gale gjengivelser, og hans bearbeidelser og tilføyelser holder ikke mål med originalene. Hans hovedverk er bibeloversettelsen, som først støtte kirkefolkets konservatisme, men snart ble enerådende og i middelalderen kalt Vulgata, Romerkirkens kirkebibel den dag idag (se Bibelöversättningar). "Teologisk representerer han den normale rettroenhet i det 4. årh. og er ivrig talsman for asketisme, jomfruelighet og munkeliv — »der genuine Vertreter des Vulgärkatholizismus seiner Zeit» (Grützmacher). Litt.: Verker utg. av D. Vallarsi i 11 bd. (Verona 1734—42), gjenopptrykt i Migne, Patrologia Latina bd. 22—30. Kritisk utgave påbegynt i Corpus scriptorum ecclesiasticorum Latinorum 54— 56, 59 (1910—18). G. Grützmacher, Hieronymus. Eine biographische Studie zur alten Kirchengesch. 1—3 (Berlin 1901—38; prot.) ; F. Cavallera, Saint Jérôme, sa vie et son oeuvre 1—2 (Louvain 1922); U. Moricca, San Girolamo 1—2 (Milano 1922). B.M. HIMMELFART. I den annen artikel av Apostolikum bekjenner kirken sin tro på Kristi h. Men skjønt denne h. står i en stilling for seg, har dog tanken om en h. nærmere og fjernere paralleller også i den almene religionshistorie og i jødedommen. 1. Det er en vidt utbredt forestilling i antikk litteratur og kunst at heroer som He- 1324