Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Israel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ISRAEL
og tok den ene byen etter den andre.
Jerusalem ble kringsatt, den egyptiske
hjelpehæren slått ved Elteke. Jerusalem berget
seg dog mot å betale en svær straffetributt.
Juda var redusert til fjellheiene v. for
Dödehavet og åsbygdene (Sjefela)
vestenfor. Med en kortvarig avbrytelse, som
resulterte i en tids fangenskap i Ninive (2. Krön.
33; 11 ff), overholdt Hizqijas sönn M
anasse (697/6—643/2) sin tributtplikt
overfor Assyria. Men da det etter kong
Asjurbanaplu’s död 626 gikk hurtig nedover
med Assyrerriket, våknet i Juda håpet om
en gjenreisning av Davidsriket. Kong J
osija (640/39—610/9) gjennomförte i 621
en kultusreform, som religiöst sett betydde
en utrensking av alle slags kanaaneiske
rester og dyrkelse av assyrisk-babyloniske
guddommer, og politisk betydde den fulle
uavhengighetserklæring overfor Assyria.
Kultusrenselsen strakte seg også ut over
områder som hörte til den assyr. provins
Samaria, bl.a. Betel. Dette og andre
omstendigheter viser at det etter hvert lyktes Josija
å legge under seg det gamle israelittiske
land v. for Jordan, i hvert fall så langt opp
som til Genesaretsjöen.
I sluttkampen om Assyrerriket etter
Ninives fall i 612 opptrådte Egypt som
forbundsfelle av den siste assyrerkongen i Harran
(»kronikk Gadd»); 609 rykket farao Neko
ut for å ta striden op mot kaldeerne under
kronprinsen Nebukadnessar. Nekos seier
ville betydd at Juda igjen mistet friheten;
Josija tok striden opp mot ham ved
Megiddo, men falt. Som lydkonge innsatte Neko
hans sönn Jojaqim (609/8—599/8).
Ved Karkemisj blev Neko slått av
Nebukadnessar, og Juda ble sammen med de
andre palestinske småstatene babylonisk
(kaldeisk) vasall. Josijas reformer og de
forjettelser nasjonalistiske profeter hadde hilst
både dem og Assurs fall med, hadde
fremkalt en nasjonalreligiös bölge, som ikke lett
lot seg dempe. Tross Jeremias mangeårige
advarsler gjorde Jojaqim opprör i tillit til
egyptisk hjelp; kaldeerne kringsatte
Jerusalem, Jojaqim döde våren 598, og etter 3
måneders regjering måtte sönnen Jojakin
overgi byen; han selv og 4—5 tusen av de leden-
91
de, blant dem profeten Ezekiel, blev fört til
Babel, og hans onkel Sidqija innsatt
som lydkonge. 9 år senere gjentok det
samme spill seg. Babylonerne herjet landet. En
kort tid hevet de kringsettingen av
Jerusalem for å möte egypternes (farao Hofra’s)
hjelpehær, som ble slått, og innesluttet
igjen byen, som ble tatt i august 587;
Jerusalem med templet og kongeborgen ble
brent, murene delvis revet ned. Sidqija ble
blindet, hans sönner drept, det meste av
folket i byene og av overklassen deportert
til Babylonia. Landet ble gjort til provins,
Gedalja ben Sjafan innsatt som
stattholder i Mispa; dit kom også Jeremia. Da
Gedalja noen tid etter ble drept, römte
kolonien i Mispa til Egypt av frykt for
kaldeernes hevn, og tok Jeremia og hans venn,
skriveren Baruk, med.
6. Tusener av judeere (»jöder») var slik blitt
spredt ut over landene, særlig i Babylonia
og Egypt. Det skyldtes
Jahvereligionen, både slik som den var blitt utformet
i de jerusalemske tempelkretser (Salmene!)
og hos doms- og reformprofetene, at de
ikke, slik som de bortförte nordisraelitter,
tapte sin egenart og gikk opp i
»folkeslagene». »Adspredelsen» og nödvendigheten
av å rendyrke det særjödiske, som skilte
dem ut fra omgivelsene, la grunnen til den
utvikling av religionen i retning av 1o
vreligion (nomisme), som er
karakteristisk for jödedommen, og som etter hvert
også böyet profetreligionen inn under dette
skjema; for jödedommen blev profetene
stående som formanere til å holde »Loven»,
og som forjettere av den Israels
gjenreisning, som engang skulle komme.
Ved meldingene om Kyros’ seire og
Babels fall blusset det religiöst
underbygde gjenreisningshåp igjen mektig opp og
fant sitt fulltonende uttrykk i
Deuterojesajas lyrisk höystemte forjettelser.
Virkeligheten ble fattigere. Beretningene
om Kyros’ tillatelse til eksulatenes
hjemreise og gjenreisning av templet er så
overgrodd av legende at det ikke er lett å finne
den historiske kjerne i dem. I hvert fall
synes allerede den gang en gruppe jöder under
ledelse av en viss Sjesbassar å være
92
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Wed Dec 3 01:42:28 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ntu/2/0052.html