JESAJA Likedan i det Nye Testamente. Her møter vi tanken om det himmelske J. først hos Paulus Gal. 4:26 f., hvor »J. deroventil» danner motsetningen til »det J. som nå er», den vantro jødedom. Videre finner vi talen om det »himmelske J.» i Hebreerbrevet 12: 22, den tilkommende gudsstad, 13: 14, »staden med de faste grundvoller, hvis byggmester er Gud», 11:10, »det himmelske fedreland», 11:16. Men hovedstedene er dog ä søke i Åp. 3: 12 og 21:2 ff.: det »nye J. som stiger ned fra himmelen, smykket som en brud for sin brudgom», Lammet. Den plastiske skildring av dets herlighet 21:10—22:5 er en potensering av Jes. 54 og 60, men til forskjell fra Hes. 40 finnes der intet tempeli staden, for Gud selv er dens tempel og Lammet (21:22). Det billede Åp. gir oss av det nye J., er altså til sist kristocentrisk. Forskjellen mellom hellig og profant er utslettet, hele livet er en gudstjeneste. Også stadens lys er Gud og Lammet (21: 23). Sammenlikner vi denne Åp.s framstilling med Paulus’, finner vi at det i begge tilfelle egentlig dreier seg om det av Kristus Opprettede himmelrike eller kirken etter sin usynlige side, hvoretter dens lemmers liv er skjult med Kristus i Gud (Kol. 3: 3). På den ene side kan derfor det himmelske J. kalles de troendes moder (Gal. 4:26), på den annen side betegnes som Kristi brud, sml. 2. Kor. 11:2; Ef. 5:26 f. Kirken kan sies allerede å være i himmelen, for så vidt dens hode er der og tillike »de fullendte rettferdiges ånder» (Fil. 1:23; Hebr. 12:23; Åp. 6: 10). Men først ved Kristi gjenkomst* vil kirken tillike med ham bli åpenbart i sin herlighet (Kol. 3: 4). Det himmelske J. er da egentlig den triumferende kirke eller det fullendte Guds rike. N. T.s framstilling av det himmelske J. bygger visstnok på den gammeltestamentlige-jødiske, men skiller sig fra denne ikke bare ved sin kristocentricitet, men også ved sin utpreget etiske holdning. Intet urent skal komme inn i staden (Åp. 21:27), og hver den som håper å komme dit, renser derfor seg selv (1. Joh. 3: 3). Med all sin billedlighet er tanken om det nye J. et umistelig uttrykk for kristendom- 135 mens frelseshistoriske orientering og guds- | rike-forventningens tilknytning til jorden og | Guds skaperverk, bare at det dreier seg om | en nyskapt, forklaret jord. I den oldkirkelige litteratur spiller tanken om det himmelske J. fortsatt inn, både hos de apostoliske fedre og hos apologetene, ikke minst i forbindelse med den kristne følelse av utlendigheten i denne verden; men den er til dels ombøyet i mer platonsk retning, idet den eskatologiske orientering trær | tilbake for motsetningen dennesidig-hinsidig. Senere er det fortrinsvis i den oppbyggelige litteratur og i den kristelige poesi det himmelske J. har betydd noe. Som et klassisk eksempel kan nevnes John Bunyans »Pilgrim’s Progress», hvor reisens mål jo er det himmelske J., og J. M. Meyfahrts kjente salme » Jerusalem, du hochgebaute Stadt, ich wollt, ich wär’ in dir!» som også finnes i den svenske salmebok: »Jerusalem, du högt belägna stad» (nr 596), se også nr 595: »l djupet av mitt hjärta», hvis to første strofer forøvrig er av H. A. Brorson. Høyst eiendommelig er den anvendelse av den omhandlede tanke som Emanuel Swedenborg* har gjort i sin lære om »det nye J». Litt.: K. L. Schmidt, Jerusalem als Urbild und Abbild (i Eranos-Jahrbuch 18, Zürich 1950); dens., Die Polis in Kirche und Welt (2. ed. Stuttgart 1950). O. M. JESAJA. Om J:s person veta vi ej mycket. Hans fader hette Amos, ej att förväxla med profeten Amos. J. var gift och hade åtminstone två söner (se kap. 7:3; 8:3) med symboliska namn. Av 6: 1 framgår, att J. blev kallad till profet i konung Ussias dödsår, d.v.s. omkr. 740. Såvitt vi kunna se, har han framträtt med sin förkunnelse uteslutande i Jerusalem. Enligt legenden led han martyrdöden under konung Manasse. De sista bevarade Jesajaorden härröra sannolikt från tiden för Sanheribs belägring av Jerusalem år 701. Hans verksamhet infaller sålunda under Jotams, Ahas’ och Hiskias regeringar. Knappast någon period av Israels historia har varit så fylld av betydelsefulla händelser som dessa decennier. Under denna tid 136