JOB Selv om det er blitt bestridt (Bousset), er det derfor avgjort grunn til å anta at Jesus er blitt påkalt som Herre alt i den arameisktalende urmenighet. På gresk språkområde er så det absolutte »Herren» blitt vanlig. Paulus forutsetter at den kristne grunnbekjennelse er: »Jesus er Herre» (1. Kor. 12: 3). Mens Kristus-navnet i seg selv var innholdsfylt bare for jøder, ble Jesus som Kyrios proklamert som den ene Herre, i motsetning til de mange herrer i himmelen og på jorden (1. Kor. 8:5 f.). Av avgjørende betydning var også at i Septuaginta stod Kyrios som omskrivning for gudsnavnet (Jahve). At Jesus er Herre er derfor et uttrykk for at han har fått navnet over alle navn, Guds eget navn. Skriftenes ord om HERREN kunne leses som ord om Herren Kristus. Også en rekke andre navn og titler blir brukt (Guds tjener, frelser, hyrde, den siste Adam, Guds billede, Ordet o.s.v.). Vitnesbyrdet ble kledt i ord og former som stundom kunne tas fra den hellenistiske omverden, men fremforalt tolkes Jesu person og gjerning i hele Det Nye Testamente i lys av det Gamle (Hebr.!). Foruten til konge- og Messias-ideologien knyttes særlig til jødiske tanker om Visdommen og loven (se Ordet). Som Gud (?e6s) omtales Jesus muligens hos Paulus (Rom. 9:5), sikkert Joh. 1:1, 20:28, vel også Tit. 2:13; 2. Pet. 1:1; 1. Joh. 5: 20. Også guddommelige evighetspredikater overføres på Jesus (Åp. 1:17, 22:13; Hebr. 13: 8). Faderen og Sønnen er ett (Joh. 17:22). Gud er Jesu Kristi Fader, det er han som handler i Kristus, frelsen i Kristus er hans frelse, og forherligelsen av Jesus skjer til Gud Faders ære (Fil. 2: 11). Gudstroen blir ikke fortrengt av Kristusvitnesbyrdet, men blir levendegjort, formet og preget av det. I to og treleddede formuleringer nevnes Gud, Kristus og Ånden side om side (Matt. 28: 20; 2. Kor. 13: 13 etc., se Treenighed). Det nytestamentlige Kristusvitnesbyrd er rikt variert. En kan også iaktta en historisk utvikling, fra det eldste Messiasvitnesbyrd henimot den oldkirkelige kristologi. Men de forskjellige skrifter og skriftgrupper — Paulus, de tre første evangelier, Johannes, 159 Hebreerbrevet o.s.v. — lar seg ikke inn, ordne i noe enlinjet utviklingsskjema. De står relativt selvstendige ved siden av hverandre, med hver sin utformning av det felles vitnesbyrd om Jesus Kristus og frelsen i hans navn. Dette vitnesbyrdet er en melding om det som var skjedd, Jesu historiske virkelighet, tolket i påsketroens lys. Jesu messianske gjerning i Israel blir proklamert som Guds frelse for alle folk og slekter. I og med det apostoliske oppstandelsesvitnesbyrd — og bare slik — lyder også Jesu budskap til hans samtids israeliter som Hans ord til menneskene idag: »Salig er den som ikke tar anstøt av meg!» Se også Kristologi. Litt.: 1. L. Brun, Jesu evangelium (2. ed. Oslo 1926); R. Bultmann, Jesus (Berlin 1926; sv. overs. Sthm 1928); A. Fridrichsen, Vem ville Jesus vara? (Verdandi småskr. 346, Sthm 1931); M. Goguel, Jésus et les origines du christianisme, 1, La vie de Jésus (Paris 1932); 7Ħ. W. Manson, The teaching of Jesus (2. ed. Cambridge 1935); M. Dibelius, Jesus (Berlin 1939); R. Otto, Reich, Gottes und Menschensohn (2. ed. München 1940); W. Manson, Jesus the Messiah (London 1943); E. Percy, Die Botschaft Jesu (Lunds univ. års-| skr. N. F. Avd. 1, bd 49, nr 5, 1953). | 2. W. Bousset, Kyrios Christos (Forschungen z. Rel. u. Lit. d. Alten u. Neuen Testaments, 2. ed. Göttingen 1921; religionshistorisk); L. Brun, Urmenighetens Kristustro (i Norsk teol. tidsskr. 1917; mot Bousset); A. E. J. Rawlinson, The New Testament doctrine of the Christ (London 1926); Mysterium Christi, ed. by G. K. A. Bell—A. Deissmann( London 1930); M. Dibelius, Gospel criticism and christology (London 1935; også i dens., Botschaft und Geschichte 1, Tübingen 1953); C. H. Dodd, The apostolic preaching and its developments (London 1936); Jesus Christus im Zeugnis der Heiligen Schrift und der Kirche, Eine Vortragsreihe von K.L. Schmidt, E. Gaugler, R. Bultmann etc. (Evangelische Theologie Beih. 2, 2. ed. München 1936); J. Knox, Christ the Lord (Chicago 1945); O. Cullmann, Christus und die Zeit (Zollikon—Zürich 1946); R. Bultmann, Theologie des N.T. (Tübingen 1948—53); Bidrag til kristologien, utg. av L. Berner-Schilden-Holsten (Bringstrup 1951). N. A. D. JOB (hebr. ’Jjjo'b). J:s bok, som hör till G.T:s hagiografer och är vishetslitteraturens* förnämsta alster, är till sin form ett episk- 160