Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Kappadokisk teologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAPPADOKISK TEOLOGI
monastiske liv i Østkirken og siden har
dannet grunnlaget for alt dens
munkevesen (etter sin litterære form to hinannen
supplerende regler, begge i form av
spørsmål og svar). I 362 lot han seg prestevie,
og i 370 ble han biskop i Cæsarea og
metropolit av Kappadokia.
Basilius tok tidlig avgjort standpunkt mot
arianismen, også i dens modifiserte former,
og krevde fastholdelse av Nikæa-moəøtets
dogmatiske formel ópooúowos. Med stort
personlig mot motstod han keiser Valens’
forsøk på å skremme ham over i det
arianske parti. Av interesse for å skape en felles
ortodoks front innledet han en forbindelse
med Roms biskop som etter hans død skulle
bli viktig for ortodoksiens seier. Verker:
»Hexaëmeron» (9 homilier over
skapelsesfortellingen), kommentar til Esaias, 3 bøker
»Mot Eunomius» (en arianer), 24 taler
(derav den berømte »Til ynglinger» om nytten
av å lese den klassiske hedenske litteratur),
365 brev. Den såkalte Basilius-liturgi (se
Ortodoxa kyrkan) stammer formodentlig i
sin kjerne fra ham.
Gregor av Nazianz (329—ca. 390), sønn av
biskopen av Nazianz, studerte i Athen, ble
sent døpt og kort etter presteviet 362. En
tid var han eneboer, men lot seg bevege til
å være presbyter hos sin far. Han ble i 372
ordinert av Basilius til biskop av Sasima,
men flyktet igjen til eneboerlivet. I 379 lot
han seg kalle til Konstantinopel av den lille
nikænske menighet i hovedstaden.
Keiserskiftet 379 brakte den nikænsksinnede
Theodosius på tronen. Han holdt inntog i
Konstantinopel 380, nektet straks arianerne
adgang til byens kirker og førte Gregor under
militær eskorte til Apostelkirken, byens
katedral. I 381 ble han av det såkalte 2.
økumeniske konsil valgt til Konstantinopels
biskop (Konstantinopel ble samtidig gjort til
kristenhetens fremste bispesete, næstetter
Rom). Men da hans valg fremkalte kritikk,
trakk han seg etter noen få dager tilbake
fra stillingen, holdt en stor avskjedstale og
reiste til Nazianz før synoden var slutt. Her
var han biskop et par år og trakk seg så
tilbake på landet for å vie resten av sitt liv
til asketiske øvelser og forfatterskap.
239
Gregor feiret sine største triumfer som
taler, med full beherskelse av retorikkens
kunst. Av hans 45 bevarte taler har de 5
om treenigheten, holdt 380 i
Konstantinopel, skaffet ham æresnavnet »teologen». I
sin alderdom skrev han belærende og
selvbiografiske dikt i skolepoesiens stil.
Gregor av Nyssa (ca. 335—ca. 395), yngre
bror av Basilius, var retor og gift, men trakk
seg tilbake fra verden til brorens
munkekoloni og ble 371 viet av ham til biskop i
Nyssa. Han ble avsatt av en synode av
arianske biskoper i 376, men hans
menighet forblev ham tro, og etter keiser Valens’
død kunne han i 379 vende tilbake i triumf.
På konsilet i 381 var Gregor en av de
autoritative teologer.
Gregor av Nyssa er den største teolog av
kappadokierne, sterkt preget av
platonismen og begeistret for Origenes, som han
fulgte endog i læren om apokatastasis.
Hans eksegetiske skrifter inneholder
allegoriske fortolkninger hvor Mose liv og
salmeoverskriftene blir veiledning for
sjelens mystiske oppstigning til Gud. I hans
utlegning av Høysangen forekommer den
for mystikken karakteristiske
identifikasjon av bruden med menneskets sjel (se
Mystik). »Om jomfrueligheten» er av
asketisk innhold, og hans »Store katekese» en
apologi mot heretikere, jøder og hedninger.
12 bøker »Mot Eunomius» fra 381 er svar
på dennes motskrift mot brorens verk med
samme titel, viktig for trinitetslæren.
Kappadokierne er »ny-nikænere» som
omsider formådde å bringe Nikæa-møtets
formel óuooústoç til seier. Etter 325 hadde det
satt inn en anti-nikænsk reaksjon som i
350-årene førte til en differensiering av
standpunktene. De trofaste nikænere, i
håpløst mindretall i Østen, holdt på
óďuooústwoç. For origenistiske teologer var
formelen vanskelig å akseptere, og ikke
mindre vanskelig Nikæa-møtets tale om både
det ene guddomsvesen (oùcia) og den ene
hypostase (úrnóotaog). Uttrykkene syntes å
føre til sabellianisme og ikke å la Sønnens
selvstendige hypostase komme til sin rett.
Disse talte heller om 7tpsïg Úrnootaoec, Oog
ved sitt valg av formelen òôuotoúoco. ville
240
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Wed Dec 3 01:42:28 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ntu/2/0128.html