som tilsikter å regulere rent åndelige og religiöse forhold. De vil som regel ha karakter av rådgivende og veiledende aktstykker. K.s karakter og gyldighet oppfattes prinsipielt forskjellig etter rom.-katolsk og evangelisk syn. Den katolske kirke ser på k. som en integrerende del av kirkens vesen. K. har derfor som kirken selv guddommelig kvalitet (jus divinum). Innenfor de evang.-luth. kirker blir k. oppfattet som uttrykk for den yttre ordning som er nödvendig og tjenlig for kirkens gjerning med ord og sakrament. Gyldigheten ay slike normer er betinget av at de er gitt av legal kirkelig myndighet, men de kan prinsipielt være avpasset etter vekslende behov til enhver tid. Reformert (calvinsk) op pfatning inntar en mellomstilling, forsåvidt som den krever at kirkens forfatning og embetsordning skal være utformet i samsvar med prinsipper som den mener å kunne utlede av den hellige Skrift. Viktige trekk i reformert k. forutsetter således bibelsk grunnlag og sanksjon. K.s kilder har forskjellig opprinnelse og valör innenfor de ulike kirkegrupper. R o m.- katolsk k. har sine kilder i pavelige brev og dekreter, konsilievedtak m.m. Den eldste offisielle samling er »Corpus juris canonici» (se Kanonisk rätt). Innenfor de evang.- luth. kirker er k.-kildene for det meste av samme art som annen rett. Dette gjelder særlig i evang.-luth. stats- og folkekirker, der k. vesentlig foreligger som skreven rett: lover, forordninger, resolusjoner og andre forskrifter. På enkelte områder av k. kan sedvaneretten ha gjort seg gjeldende som endringsfaktor. I Norge er således eldre rettsbud om kirketukt og helligdagsfred bortfalt eller endret ved sedvane. Noe tilsvarende er foregått i de övrige nordiske land. Reformert k. har sine kilder i den statuttmessige lov og orden som i legale former er fastsatt av kirkens egne organer, i visse tilfelle supplert ved statlig lovgivning eller andre rettslige aktstykker. Den kirkerettslige forskning var omkr. århundreskiftet, særlig i Tyskland, atskillig opptatt av Rudolf Sohms store verk: »Kirchenrecht 1» 1892, der han fremsatte og 325 KIRKERETT utviklet sin berömte tese: K. står i strid med kirkens vesen. Kirken var ifölge Sohm helt ut et åndssamfunn, preget og båret av åndens frie virksomhet gjennom troende mennesker. Denne åndskirke som han mente å finne i sin ideale skikkelse i urmenigheten, kan ikke reguleres og innsnevres i rettslige bånd uten at kirken svikter sin egenart. Etter som k. har trengt inn og er blitt en rådende faktor (i den katolske, senere i den evang. kirke), er kirkens karakter blitt endret og verdsliggjort. Sohms oppfatning bygget på en noe ensidig spiritualistisk oppfatning av kirken og var også tydelig påvirket av positivistisk rettsoppfatning. Hans grunnsats har mött motbör av senere k.s-forskere, mest inngående av Günther Holstein (»Die Grundlagen des evang. Kirchenrechtes», 1928). En viktig innvending av Holstein er at retten ikke bare er en formal-positivistisk faktor i det sosiale liv, men (også etter evang.-luth. oppfatning) et ledd i Guds skaperordning. Spörsmålet blir ikke om k. er mulig, men hvordan k. bör være for å kunne aksepteres som tjenlig ordning for evangeliet. Sohm har fått betydelig anerkjennelse også av dem som har i mötegått ham, bl.a. Emil Brunner (»Das Gebot u. die Ordnungen», 1932). I favör av Sohm kan nevnes to avhandlinger ay Erich Foerster: »Sohm wiedergelegt?» i Zeitschrift f. Kirchengeschichte 1929 og »R. Sohms Kritik des Kirchenrechtes» 1942. Sohms hovedsynspunkter må sies å være gjendrevet av senere forskning og rettsutvikling og er ikke lenger noe aktuelt problem. Det henger bl.a. sammen med at en riktig erkjennelse av kirkens vesen må omfatte dens åndskarakter såvel som dens ytre ordningsside. Den siste forutsetter former og regler som i vid utstrekning har rettslig karakter. Se også Kyrkolag, Kyrkorättsliga teorier. Litt.: Alminnelig: R. Burn, Ecclesiastical law 1—4 (9. ed. London 1842); W. Phillimore, The law of the Church of England 1—2 (2. ed. London 1895); R. Sohm, Kirchenrecht 1—2 (Leipzig 1892—1923); K. Rieker, Die rechtliche Stellung der evang. Kirche Deutschlands (Leipzig 18983); A. v. Harnack, Entstehung u. Entwickelung d. Kirchenverfassung u. des Kirchenrechts (Leipzig 1910); J. B. Sägmüller, Lehr- 326