ninge, som er overført fra Tyskland og Østrig. På initiativ af fru Britta Holmström begyndte en kreds i 1938 Praghjälpen; siden samarbejdede man med den svenske Israelsmission om hjælp til forfulgte jøder. I maj 1944 nykonstitueredes arbejdet under navn av Inomeuropeisk Mission. Man ville, først i Polen og endvidere i Tyskland og Østrig, gøre en indsats på personlig måde, hvor materiel hjælp, social vejledning og kristen påvirkning gik hånd i hånd. Litt.: Årsberetninger fra Nødhjælpen, Vendersgade 28, København; Svenska Kyrkohjälpen, Sigtuna; Kommittén för efterkrigshjälp och Västkustens Fiskinsamling, Korsgatan 20, Göteborg C; Lutherska Världsförbundets svenska Sektion, Staffanstorp; Inomeuropeisk Mission, Spolegatan 12, Lund. Lejlighedsvise beretninger fra Kirkens Nödhjelp, Kirkegaten 5, Oslo; Det økumeniske fællesråd, Vendersgade 8, København; Flygtninge i Danmark 1945—49 (Khvn 1950). H.H. KIRKESPRÅK kalles det særlige språk som anvendes i liturgi (og kirkerett) hvis det skiller seg fra landets eget språk eller er en arkaisk form av samme. Et særlig liturgisk språk finnes i mange religioner; det oppstår dels ved en almen konservativ tendens på det rituelle område, dels ved utbredelse (f. eks. ved misjon) av vedkommende religion utenfor grensene for det opprinnelige språkområde. Både Jesus, apostlene og urkirken benyttet seg av det vanlige talespråk, og Paulus betoner da også (1. Kor. 14: 14 f.) nødvendigheten av at gudstjenesten skulle være forståelig. I de første århundrer var gresk gudstjenestespråket, likesom det ennå er k. i visse deler av den ortodokse kirke (landet og patriarkatet Grekenland). I de østlige nasjonalkirker er det nå flere k.: kirkeslavisk (Russland, Serbia, Bulgaria), gammelsyrisk, gammelarmensk, gammeletiopisk og koptisk (Egypt). Flere av de mindre, østlige kirkesamfunn er i løpet av de siste århundrer blitt forenet med Romerkirken (unerte kirker), men de har fått beholde sine gamle k. I Afrika og Italia erstattet latinen etter 333 KIRKETONARTER hvert gresk som talespråk, og i løpet av 2.— 4. årh. ble det også gudstjenestespråk. Egentlig k. ble latinen først etter at den romerske liturgi i forbindelse med misjonen ble antatt i Frankrike og etter hvert også i andre nordeuropeiske land. Språklig er den middelalderlige kirkelatin et foredlet vulgærlatin fra keisertiden tilført en del nydannelser av dogmatiske og kultiske termini. Når Romerkirken stadig har holdt på latinen som k., henger det for en del sammen med en sterkt konservativ grunnkarakter; dertil kommer momenter som: et k.s evne til å heve gudstjenesten opp fra den hverdagslige til den sakrale sfære, framheve det hellige og hemmelighetsfulle o.s. v.; videre symboliserer det enheten innenfor kirken, og det liturgiske språk får derved også et uforanderlig forhold både til det kirkelige dogme og til den liturgiske sang. Et viktig skritt bort fra latinens eneherredømme ble tatt 1897 da Rom opphevet forbudet mot å oversette messeboken til andre språk. I dette århundre har den liturgiske bevegelse arbeidet for å få morsmålet inn i gudstjenesten — særlig i forbindelse med lesingen av epistel og evangelium. Da reformatorene la så stor vekt på menighetens aktive deltagelse i gudstjenesten ved salmesang o.l., framhevet prekenens nødvendighet og i det hele det pedagogiske, var det en selvfølge at de måtte forkaste et k. i egentlig mening, men også i vår tid er det liturgiske språk noe arkaiserende (tiltalen I, høyprosa o.s.v.), og enkelte levninger av virkelig k. foreligger i ord som Amen, Kyrie eleison, Hosianna o.. | Litt.: W. Feierfeil, Die liturgische Sprache der kath. Kirche (Warnsdorf 1904); H. Vehlen, Geschichtliches zur Übersetzung des Missale Romanum (Liturgisches Leben 3, 1936); W. de Vries, Die liturgischen Sprachen der kath. Kirche (Stimmen der Zeit 1941); E. Dolderer, Die Volkssprache in der Liturgie (Theol. Quartalsschrift 1947). H. F. KIRKETONARTER, betegnelse for en række tonarter, der danner grundlaget såvel for den enstemmige musik i middelalderen (den gregorianske sang*) som for hele den flerstemmige musik indtil ca. 1600. K., der 334