Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Kristelige sindbilleder
- Kristendomens utbredning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KRISTENDOMENS UTBREDNING
nes hoveder ved at være forsynet med et
indskrevet kors.
Gud Fader: en hånd (eventuelt omgivet
af den korsmærkede glorie; hånden er
enten åben, som tegn på Guds milde godhed,
eller med fingrene i velsignelsesstilling); et
øje (alvidenhed); »Jahve»-navnet skrevet
med hebraiske bogstaver. De to sidstnævnte
symboler er ofte indskrevne i en trekant.
AQ (det græske alfabets første og sidste
bogstav, Åb. 1:8). Indtil 12.—13. årh.
fremstilles Faderen altid symbolsk, efter den tid
derimod også i menneskeskikkelse.
Jesus Kristus: fisk; offerlam;
triumferende lam med opstandelsesfane (hvid
med rødt kors, i Skandinavien undertiden
et nationalflag), ofte stående på en bog med
syv segl (Åb. 5) eller på en klippe med 4
kilder (evangelierne); pelikan (som i
middelalderen formodedes at fodre sine unger
med blod fra sit bryst); hyrde; løve (Åb.
5:5); IHS (græske bogstaver for JESus, eller
forkortelse af det latinske Jesus Hominum
Salvator, Jesus, menneskenes Frelser); XP
(græske bogstaver for KRistus).
Helligånden: due; ildtunger; 7
brændende lamper (Åb. 5: 5).
Attributter, der karakteriserer personer:
Moses: stråler (2. Mos. 34: 29) eller horn
på hovedet (ud fra Vulgatas gengivelse af
samme sted med cornuta, hornet, i stedet
for coronata, strålende); David: slynge eller
harpe. Profeterne har fra ældre tid ikke
faste attributter, men er oftest karakteriseret
ved scener fra deres liv eller ganske simpelt
ved deras navn. Gammeltestamentlige
personer er ofte fremstillet som antityper på
nytestamentlige. I de senere århundreder findes
undertiden følgende attributter: Elias:
sværd og kappe; Esajas: sav;
Jeremias: mandelgren; åg; Ezekiel:
røgelseskar; Johannes Døberen: korsstav;
Matthæus: vinget menneske (som
evangelist); pung (som apostel); Markus:
vinget løve; Lukas: vinget okse; Johannes:
ørn (som evangelist); kalk, eventuelt med
giftslange i (som apostel); Peter: nøgle(r);
omvendt kors; Andreas: skråkors;
Jakob d. ældre: vandringsstav, hat og
muslingskal; Filip: korsstav; Bartholo-
443
mæus: kniv; Thomas: lanse; vinkel;
Jakob d. yngre: stav; valkestok; kølle
(sv. klubba); Judas Thaddæus: kølle;
Simon Zelotes: sav; Paulus: sværd;
Judas Iskariot: pung; gule klæder, rødt
hår og skæg.
Andre symboler: Kirken: Noahs ark;
skib; evigtliv: krans; palmegren;
føniksfugl; påfugl (kan også symbolisere
forfængelighed) ; djævelen: slange, drage, løve.
Litt.: A. C. L. Grove Rasmussen, Oldkirkens
sindbilledsprog (Khvn 1889); H. Bergner,
Handbuch der kirchlichen Kunstaltertümer in
Deutschland (Leipzig 1905); E. Mâle, L'art religieux du
XII. siècle en France (Paris 1922), — du XIII.
siècle en France (3. ed. Paris 1910), — de la fin
du Moyen Age en France (Paris 1908), — du
XVI. au XVIII. siècle (Paris 1932); J. Sauer,
Symbolik des Kirchengebäudes (2. ed. Freiburg
1924); W. Molsdorf, Christliche Symbolik der
mittelalterlichen Kunst (Leipzig 1926); K. Künstle,
Ikonographie der christlichen Kunst 1—2
(Freiburg 1926—28) ; O. Doering, Christliche Symbole
(Freiburg 1933); J. Ursin, Alterlysenes historie
og symbolikk (i Norvegia sacra 1937); dens.,
Kristne symboler (Oslo 1949); H. Henningsen,
Kirkeskibe og kirkeskibsfester (Khvn 1950);
D. Helander, Kristna symboler (2. ed. Sthm
1951); F. Dahlby, De heliga tecknens hemlighet
(Sthm 1954). — Om messeforklaringerne: G.
Durandus, Rationale divinorum officiorum (mange
udgaver. Udg. Lyon 1574 har en inddeling i kapitler
og paragraffer, som er fulgt i alle senere udg.);
Ad. Franz, Die Messe im Deutschen Mittelalter
(Freiburg 1902); C. Siletzky, Den
orthodoxkatholske (orientalske) kirkes guddommelige
liturgier (Khvn 1909); J. A. Jungmann, Missarum
solemnia. Eine genetische Erklärung d.
römischen Messe 1—2 (3. ed. Wien 1952). S. B.
KRISTENDOMENS UTBREDNING. Sedan
början av 1900-talet ha med oregelbundna
mellanrum statistiska redogörelser för k.
sett dagens ljus. I fråga om de evangeliska
kristna i de unga kyrkorna och på
missionsfälten finns det olika statistisk praxis. De
kontinentala missionssällskapen ange som
kristna alla döpta, medan de brittiska och
amerikanska i regel endast räkna med
nattvardsberättigade. Ingen statistik rörande k.
kan ge exakta uppgifter, men i huvudsak
torde följande gälla såsom tidsenliga siffror:
Av världens samlade befolkning på inemot
444
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Wed Dec 3 01:42:28 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ntu/2/0230.html