KYRKA OCH PRESS kommer i praktisk arbejde, og intet politisk parti har et så effektivt distribueringssystem som det kirkelige arbejde i bysognene. Da den almindelige presse gennem mange år havde vist udpræget ligegyldighed eller åbenlyst fjendskab overfor kirke og kristendom, specielt Indre Mission, føltes det særligt indenfor sidstnævnte som en nødvendighed at tilvejebringe et kirkeligt organ indenfor dagspressen. Så begyndte »Kristeligt Dagblad» at udkomme 1896. Blandt initiativtagerne må særlig nævnes indremissionær C. B. Kjær og prof. Harald Westergaard. Vilh. Beck gav avisen navn. I årenes løb fik det en stadig større udbredelse, har fremdeles sin hovedstøtte indenfor Indre Mission, men arbejder nu på en bred kirkelig basis; det indtager en central plads i det kirkelige liv og har en vis politisk betydning ved at stå helt uafhængigt af de politiske partier. Det lægger vægt på at være et alm. dagblad med særlig interesse for kirkelige forhold i ind- og udland. Det betragtes som uundværligt for enhver, der vil følge med i den danske kirkes forhold. I besættelsestiden opnåede det en særlig folkelig anseelse p.gr. af red. G. Helweg-Larsens elegante og smidige måde at give udtryk for danske synspunkter på. De fleste almindelige dagblade har nu særlige kirkesider (undt. » Politiken» og »Socialdemokraten» i hovedstaden). Den almindelige presse får en stor del af sit kirkelige stof gennem Kristeligt Pressebureau. P.H. Norge. Den kristelige bladlitteraturen har spillet en meget stor rolle i norsk kirke- og kristenliv: Det begynte med spredte forsøk i tidsrommet 1760—1820. De første misjonsbladene kom i 1820-årene som en frukt av våknende misjonsinteresse, og »Det norske Missionsblad» grl. 1827 av brødremenighetsforstander N. J. Holm (1778—1845) eksisterer den dag i dag som Den norske Israelsmisjons organ (heter nå: »Misjonsblad for Israel»). Det første teologiske tidsskriftet ble utgitt i 1830-årene av W. A. Wexels (1797—1866). I 1840-årene ser flere oppbyggelsesblad dagens lys, deriblant »For Fattig og Rik» (1848), som siden ble organ for Det norske lutherske Indremisjonssel- 551 skap og nå er landets mest utbredte oppbyggelsesblad. Siste halvpart av 1800-tallet viser en sterk vekst i de kristelige blads antall og utbredelse og blir en avspeiling av tidens kirkelige strømdrag: kirkelighet og separatisme, navnkristendom og vekkelsesliv, embetsbevissthet og lavkirkelighet, spenningen mellom prest og lekmann, brytninger mellom statskirke- och frikirkesyn, kampen mot det frembrytende fritenkeri o.s.v. Mange dissentersamfunn vinner innpass og får egne organer. Kristelige barneblad, søndagsskoleblad, illustrerte familieblad og spredte forsøk med kristelige aviser hører også med til bildet. Utviklingen fortsetter etter århundreskiftet med en lang rekke organisasjons- og foreningsblad, menighetsblad og kristelige dagblad (»Dagen» 1919, »Dagsavisa» og »Vårt Land» 1945), samt fellestiltaket »Kristelig Pressekantor» (1941) som forsyner dagspressen med kristelig stoff. Mens det i den første tiden oftest var privatpersoner som sto bak utg. av bladene, er private blad nå en sjeldenhet. De aller fleste utgis av organisasjoner og kirkesamfunn. Ved en undersøkelse foretatt 1946 viste det seg at av landets 926 blad og tidsskrifter hørte over 300 til gruppen religiøse blad: 42 organer for landsomfattende sammenslutninger for indre og ytre misjon, 73 kretsorganer og lokale foreningsblad, 11 barne- og søndagsskoleblad, 7 private oppbyggelsesblad, 5 kirkeblad og teologiske tidsskrifter, 4 ill. magasiner, 3 kristelige dagblad og 105 menighetsblad. Videre 50—60 forskjellige blad utgitt av dissentersamfunnene. Det samlede opplagstall nærmet seg 1,4 millioner. Foruten de ovenfor omtalte blad og tidsskrifter kan videre nevnes: »Norsk teologisk Tidsskrift», » Tidsskrift for Teologi og Kirke», »Luthersk Kirketidende» (organ for Bekjennelsestro Presters Broderkrets), »Norsk Kirkeblad», »Kirke og Kultur», »Sambåndet» (Det vestlandske Indremisjonsforbund), » Vår Kirke» (Oslo Indremisjon), »Samenes Venn » (Norges Finnemisjonsselskap), »Bud og Hilsen» (Den norske Sjømannsmisjon), »Fiskerens Venn» (Den indre Sjømannsmisjon), »Ny Dag» (Norges kr. Ungdomsforbund), 552