gen Gott und Menschen. L:s Lehre von der Obrigkeit und die moderne evangelische Staatsethik (diss. Lund, Sthm 1954). Från den amerikanska L.-forskningen må anföras: M. Reu, L. and the Scriptures (Columbus, Ohio 1944); Edgar M. Carlson, The reinterpretation of L. (Philadelphia 1948); E.G.Schwiebert, L. and his time (St. Louis 1950); J. Dillenberger, God hidden and revealed (Philadelphia 1953); G. W. Forell, Faith active in love. An investigation of the principles underlaying L:s social ethics (New York 1954). Bland bidrag till L.-forskningen utanför lutherdomens område märkas: G. Rupp, Martin L. (London—Redhill 1945); dens., L:s progress to the diet of Worms (Chicago 1951); dens., The righteousness of God. L. studies (London 1953); Philip S. Watson, The state as a servant of God (London 1946); dens., Let God be God. An interpretation of the theology of Martin L. (London 1947; numera även tysk ed.) ; R. Bainton, Here I stand. A life of Martin L. (New York 1950). Jfr även Philip S. Watson, The significance of L. for Christians of other communions (i World Lutheranism of today, Sthm—Oxford—Rock Island 1950). A. Ngn LUTHERDOM. 1. Navnet. Den lutherske kirke er det eneste større kirkesamfunn som selv kaller seg etter et menneske, idet den bruker selvbetegnelsen »luthersk» eller »evangelisk-luthersk». Disse betegnelser, likesom ordet 1., stemmer dårlig med Luthers intensjon. Da bruddet med Rom var kommet, betraktet de lutherske menigheter seg heller ikke som noen ny kirke. Navnet »lutheranere» ble laget av motstanderne, men akseptert av dem selv, og etter 1530 kalte de i stigende utstrekning seg »die Lutherischen». De lutherske bekjennelsesskrifter taler aldri om noen »luthersk kirke», men bare om »den rene evangeliske kirke» eller »vår reformerte kirke» (Konkordieformelen). Navnet »den lutherske kirke» dukker først opp etterat Calvins tilhengere hadde begynt å betegne seg selv som de reformerte, og etterat lutheranerne hadde begynt å understreke det som skilte dem fra calvinistene. »Reformert» var fra 30-årskrigens tid reservert for disse, og betegnelsen ecclesia Lutherana var fra da av alment akseptert i lutherske kretser. 2. Historie. En luthersk bevegelse kan tidlig 893 LUTHERDOM i 1520-årene foruten i Wittenberg iakttas i Nürnberg, Strassburg, Magdeburg og Antwerpen. I Kur-Sachsen ble reformasjonen gjennomført også i landsmenighetene gjennom visitasjoner 1527—29 etter kurfyrstens ordre. På liknende måte ble 1. innført i Hessen fra 1526 av, og en rekke tyske territorier og byer fulgte etter (bl. a. Braunschweig-Lüneburg, Hamburg, Haderslev). Den »tyske ordens» stormester Albrecht av Preussen (d. v. s. Øst-Preussen) trådte 1525 over til 1. og gjorde sitt land til et hertugdømme med luthersk religion. Forhandlinger om et forsvarsforbund fra slutten av 1520-årene bidrog til å konsolidere en luthersk blokk, mens bruddet mellom Luther og Zwingli i Marburg 1529 gav den en skarp avgrensning. Ved riksdagen i Augsburg 1530 fremtrådte en markert luthersk gruppe med sitt bekjennelsesskrift (se Augsburgska bekännelsen). 1530-årene ble l.s store ekspansjonstid. Württemberg, en rekke sydtyske og vesttyske byer, hertugdømmet Sachsen, Brandenburg, byene Hannover, Göttingen, Rostock, Lübeck, dertil Pommern, Mecklenburg og Schlesien sluttet seg til den lutherske reformasjon. Nå kom også reformasjonens gjennombrudd i de nordiske land, hvor det hadde vært en luthersk bevegelse fra tidlig i 1520-årene, sterk i Danmark, ikke ubetydelig i Sverige, svak i Norge. Gjennombruddsårene er for Danmark-Norge 1536 (riksdag i København) og 1537 (Kirkeordinansen*), hvortil dog er å bemerke at det særlig i Norge tok en generasjon eller mer å gjennomføre reformasjonsverket. I Sverige representerer 1531 (Laurentius Petri erkebiskop) og 1536 (møte i Uppsala) vendepunktene. I Finnland ble 1540-årene den. egentlige reformasjonstid, og på Island vakte |. en motstand som først ble brutt ved biskop Jon Arasons henrettelse 1550 og vedtagelsen av Kirkeordinansen 1552. Den begynnende lutherske bevegelse i Frankrike i 1520-årene ble fra midten av 1530-årene preget av calvinismen og gikk opp i denne. Bevegelsen i Nederland var tidlig slått ned, og her var det anabaptismen 894